Påske – den andre veien

Vanligvis er jeg han som koser meg på fjellet med ski, pils i solveggen og nøttebrøn pannbrask i påsken. Jeg nyter virkelig tiden, samtidig som et lite øye titter på oppdateringer i sosiale medier som forteller om strålende sykkelføre og strudlende sjøørrettfiske i lavlandet. I år blir det motsatt, sykkelen ruller og 7er stanga svinger seg etter havets sølv, mens et sporadisk bilde fra fjellet forsvinner gjennom feeden min.

Klargjøring og rekognosering
Jeg gjorde som de store gutta gjør. Frem med Gule Sider, 1881, sjøkartene hos Kartverket og andre nettsider som presenterer jorden fra himmelen.

Illustrasjonsfoto

Jeg jaktet noen sørvendte bukter med varierte bunnforhold og fant noen interessante områder ikke langt fra her jeg bor. Et av målene var å prøve å styre litt unna de kjente stedene jeg ofte drar til, og hvor det veldig ofte er kø og stor tetthet av fiskere – ikke nødvendigvis på grunn av Corona, men vel så mye for å prøve å utvide horisonten litt.

Jeg dro avgårde med kaffe på termos og godt mot i linekurven. Den sørvendte bukta jeg hadde pekt meg ut ga absolutt håp, til tross for at pålandsvinden tidvis var i røffeste laget. Vinden avtok litt etterhvert og jeg fikk fisket av den stedene jeg hadde pekt meg ut på forhånd.
Ingen tegn til fisk, men den drøye timen jeg fikk ute var et fint lite avbrekk i en monoton hverdag.

Inntrekk

Stedet har jeg stor tro på og kommer garantert til å dra tilbake hit om ikke lenge. Lite folk, sydvendt, varierte bunnforhold og tilgangen på dypere vann gjør at jeg har tro. Det faktum at jeg har fått fisk i buktene både nord og sør for dette stedet gjør ikke trua mindre.

/ Ronny /

Dagene går, fullflex består

Våren er i anmarsj med stormskritt og sommeren store øyeblikk nærmer seg og det er 123 dager til vi etter planen skal være på vei inn til Kolahalvøya.
I disse hjemmekontor-tider blir det også tid til litt fluebinding når kontoret er pakket ned for dagen.  Vi har bundet oss gjennom mye men etterhvert som vi oppsummerer så føles det fortsatt langt unna å kunne si at vi er ferdige. Men uansett, her er noen av fluene som fyller opp noen av boksene. Les videre

Kola 2020 – #CCCP2020

Under 150 dager igjen!
Det har vært avklart en periode, men skrivekløen har tapt kampen mot kartstudier, fluebinding, oppdatering av utstyrsparken og andre fornuftige gjøremål før drømmeturen finner sted.

Vi har fått bekreftet plass og turen til Kola er bekreftet til uke 32 i 2020.
Det har vært knyttet stor spenning til fordeling av de ulike strekkene, og etter at den første fordelingen ble gjort, litt dealing fra vår norske gruppeleder, så har vi landet på  følgende strekk i vår uke:
Del I – Running (Saami kitchen – vil også være tilgjengelig)
Del II – First knee (tilgang til Second knee)

Forberedelser

For vår del er det jo selvfølgelig ukjent farvann, men for de som kjenner strekkene så er det absolutt spennende og kan by på både mange fisk, men også veldig stor fisk.

Forberedelsene våre er i gang med det som vi kaller #CCCP2020 – dette helt uten at vi har testet om det er politisk forankring å bruke en slik hashtag i 2020.

Morten – vår gruppeleder – har lagd en film fra forrige tur han var på. 40 minutter med ren nytelse, In Peace – Kola Peninsula 

/ Ronny /

 

 

 

Stalingradjævel

Kjært barn har mange navn, og om man tråler internett, Wikipedia, leksikon eller bare lytter til landets utallige dialekter vil det dukke opp mange ulike navn på et og samme dyr.

Vi i Full Flex har hatt ekstraordinært styremøte og lagt ballen død en gang for alle.
Glem Stankelbein, glem Fly fly, hopp over Myhanke, ikke begynn med vevkjerring (for det er faktisk noe helt annet), vi lytter ikke til kallenavn som Sjanglemygg, Langfotakongle, Helikopter, Gammel-Beate, Krypepinnetynnedyret, eller den diskriminerende varienten Lille Koreaner’. DaddyLL blir også tynn suppe.

Om man leter godt ned i listene vil man finne dyrets rette og eneste riktige navn.. : Stalingradjævel! Smak litt på det, Stalingradjævel!
Et helt fantastisk navn. Herved opplest, vedtatt og klubbet.
Fra nå av vil vi kun høre at det snakkes om Stalingradjævel når denne godbiten er i nærheten av en ørretelv.

 

To av våre varianter på Instagram

/ Ronny /

Turan i fokus

Det er kanskje lett å si at «det e turan som telle» når man ikke håver inn fisk på hvert eneste kast.  Men det er faktisk noe med det. Litt av det vi vi jakter i tillegg til full flex på stanga og nettkjenning i håven er vel freden, roen, stillheten og den magiske spenningen som det å komme frem til favorittkulpen gir. Eller den barnslige spenningen som kribler i kroppen når man oppdager nye og ukjente perler.

Etter den litt spesielle sommeren i fjor var jeg spent på hva sommeren 2019 ville bringe. En sen vår med en veldig kald mai og delvis kjip juni berget egentlig litt av spenningen som var helt fraværende i fjor hvor det var takk for alt innen sankthans.

Fiske i fjellets stille vann

Sesongen på fjellet har likevel vært annerledes enn de tidligere årene og mye av dette takket være nye bekjentskaper. Jeg fikk noen dager i hemmeligelva hvor jeg og Ola kjentmann lurte noen fisker i håven, samt fikk pratet om livet, fiske, insektene og alle disse tingene vi snakker om når vi møtes langs elva.
Jeg var også så heldig å få fiske med Blankekongen noen dager på fjellet. Vi delte noen kaffekopper, utvekslet erfaringer, han viste frem den hemmelige steinen og jeg skravlet ivei om den ene kulpen som er bedre enn den andre i Hemmeligelva. Sammen dro vi også å fisket i en elv som jeg ikke hadde besøkt siden vårflommen i 2012. Forholdene var langt bedre anno 2019, men heller ikke optimale, men det var nok til at jeg (vi) garantert skal tilbake!
Men nye impulser blir det lettere å ta turen til andre og nye steder enn de man gjerne vender tilbake til hvert år. Noen av sommerens fotturer i Jotunheimen har også oppdaget noen skjulte perler som skal testes ut neste sommer, eller kanskje allerede i høst.

Rolig parti av elva

Appropo Blankekongen. Jeg vet ikke helt om ‘navnet’ tilsier at han er en legende eller en myte, men jeg har sett at han har fått fisk. tross navnet – stas!
Legenden og myten lever!

/ Ronny /

Nytt stæsj i hus

I går fikk jeg endelig litt stæsj i posten som jeg hadde bestilt fra  Cameron Mortensen som driver The Fiberglass Manifesto.

Øyeblikkelig tok jeg på meg lua og fikk da noen kommentarer fra de hjemme at her spradet jeg rundt med lue på meg på årets varmeste fag. Selvsagt man kan da bruke lue selv om det er varmt.

REP YOUR WATER #glassisnotdead KNIT HATS

VEDAVOO NETSTER

RETRO FLY NEOPRENE KOOZIES

Det kom også noen klistremerker som nok skal pryde en stangtube eller tre.

     

Ut å fisk!

/ Ørjan /

Prosjekt «Hjortehår» #hjorteskinn

Jeg var innom tanken for ett par år siden å skaffe meg en større bit av et hjorteskinn da jeg begynte å binde med mer naturlige bindematerialer men det ble med tankene. Mange ganger har jeg brukt noen nordnorske gloser over de små, dyre hjortehår lappene som ved første øyekast ser bra, for mange av de er ikke egnet til fluebinding,

Hvor mange ganger har man ikke bundet opp en flue med vinge av hjort, elg eller lignende, flua ser helt perfekt ut…men det er bare til du legger den i en bolle med vann. Vingen spriker til alle kanter mer enn hva de værste hunnene gjør… og de  forblir sånn til evig tid.

Jeg bestilte meg et hjortskinn av 3.sortering fra Granberg Garveri.

Skinnet måler ca 160 cm i lengde. Jeg fikk hjelp til å pakke det opp.

  

Til oppdeling har jeg brukt en oppdeling fra Globalflyfisher som viser en helt fin inndeling av skinnet til de ulike bruksområdene.

Brukte litt tid for å gå over skinnet og streke opp inndelingen.

Oppdelt skinn.

Når jeg sammenligner flere av hårstykkene jeg har fra før oppimot det hele skinnet jeg har kjøpt så er det klart at kvaliteten på mange av skinnlappene som selges er av laber kvalitet.

  

Det ble noen IKEA poser på 4,5 og 6 liter og 4,5

 

   

Oppdelt og ferdig ryddet så spør jeg meg høyt:»hvor skal jeg oppbevare posene?» Fikk et relativt kjapt svar fra sofaen hvor kona satt; «ja det skulle du ha tenkt på før!»

Regner med at mine nære fiskekompiser vil «ta vare på noen skinnlapper»

Da er det bare å begynne å binde opp noen fluer.

/Ørjan/

#fullyflexed julebord 2018

I tradisjonens tro ble det i 2018 også innkalt til julebord i fullflex, og i år som de 3 foregående årene var det 100 % oppmøte på Amundsen Bryggeri og Spiseri torsdag 20. desember.

Julebordet i #fullflex oppsummere fiskeåret eller rettere sagt mangel på fiske, ikke helt ukjent så var sesongen i 2018 litt spesiell siden våren aldri kom. Julebordet er kanskje den siste anledningen i året for gode venner å møtes, hylle vår felles interesse og dele erfaringer og meninger.  Det er også en gylden mulighet til å legge noen planer for den kommende sesongen.

Planen for 2019 ble ikke helt klarlagt enda men vi drodler litt rundt både SØ-turer, markaturer til nye området samt #fluetur2019. Vi så også litt frem i tid, ca 2021, hvor vi ser for oss en tur til ei halvøy som ligger fullstendig nord for polarsirkelen.

Ha en fortsatt god jul og en godt nyttår

/ Ørjan & Ronny /