Fortom – «the missing link»

Finnes den perfekte fortommen eller kan man klare seg uten en ferdig tapert fortom?

Foruten fluevalg så er valg av fortom- og spiss materiale et omhyggelig diskusjonstema innad i FULLflex.
Vi har våre egne preferanser hva vi sverger til mens enkelte av oss kan til tider bli litt for nerdete og detaljfokusert i tilnærmingen hva angår «the missing link» mellom snøre og flue.

Helt i starten, da en «voksen» knøt på fortomen med nåleknuten, var det en 9 fot fortom og en rull med 0,14 Climax jeg ble utstyrt med, og det fungerte.
Etter hvert tok jeg også i bruk en 5 fot Polyleader hvor jeg satte på en lang spiss, igjen med 0,14 Climax, å ja det fungerte også.

Tvangstankene på å knyte egne fortomer kom etterhvert sigende, så da ble noen ruller med Maxima handlet inn og ja det fungerte også slik det skulle. Men med 4 til 5 tykkelsen på fortommen så ble det etter hvert litt mye å holde orden i spolene når knuter oppstod.

De senere år så har «the missing link» variert mellom Rio, Hends, Stroft og Trouthunter uten at jeg har vært i ekstase, men de har fungert greit. Det har vært utallige variasjoner i tykkelser og lengder montert med nåleknute på snørene mine.

Nåleknuten har vært valgt som det estetisk gjennom mange år da løkke-løkke har vært et ikke-tema hos meg. Løkkene på fluesnørene har blitt klipt vekk og for å få estetikken så har fortommen blitt montert gjennom fluesnøre. Det viktigste har for meg vært å få en sømløs overgang som ser veldig pen ut, men du verden så mye nerdete idioti dette resulterer i, jeg vil jo  bare fiske.

Som sagt så høres det nerdete ut men jeg har ikke vært fornøyd med «the missing link». Enten har fortommen vært for lange, butt-del for tykk eller så har fortommen kveilet seg som s-er på overflaten. Å stå å dra nylon for å strekke fortommen syns jeg tar tid, jeg vil jo bare fiske. Til mine fluesnøre i klasse 3 og 4 syns jeg butt-delene på taperte fortommer blir rett og slett blir for tykke i forhold fluesnørene.

Jeg har så smått startet min søken etter «the missing link» mellom fluesnøre og flue og det vil fortsette frem mot sesongstart av 2018-sesongen med utgangspunkt i å gjøre det vanskelige valget helt enkelt, eller det enkle valget vanskelig.

/ Ørjan /

Reklamer

Et kast i sesongåpningen

At det skulle byttes strømbrytere på alle hyttene i området var bare en fantastisk unnskyld for å reise til fjells for å starte fiskesesongen rekordtidlig. Jobben som elektrikeren skulle gjøre tok hele 15 minutter,  og deretter bar det rett i Hemmeligelva. Gjensynsgleden med elva er ubeskrivelig og det er like deilig hvert eneste år.

Forholdene kunne helt klart vært mye bedre, men det var tross alt 1. juni, smeltinga var ikke unnagjort og vannet var ganske kaldt. Dette var ting jeg kunne forvente, men verre var det med vinden. Yr sa 8 m/s, men det var garantert ganske mye  mer. Når vinden i tillegg kommer fra nord så er det vanskelige forhold i elva, men det finnes et lite unntak, en liten lomme av en kulp som beskyttes av store trær.

Hele veien opp til denne kulpen ga meg flere rynker i panna og mindre hår i allerede stigende viker. Alt for mye vind som gjorde at det verken var liv av insekter eller muligheter for å se vakende fisk. Vel fremme i kulpen gjorde jeg klar vinterens selvbygde stang, min Epic 476 Salsa, satte på en pheasant tail og stålsatte meg i motvinden. Eneste mulighet for å både bevare ørene og få ut flua, var å kaste baklengs.

Kastet går, nymfa lander, jeg trekker litt i snøret, får kontakt med flua og pang! Selvbygd stang, selvbundet flue, et kast og eufonisk lykke. Det blir en liten og deilig fight på en fantastisk myk og deilig glassfiberstang, men det ender med 7,3 hekto ørret i håven på sesongens, og ikke minst den nye stangas første kast.

Sesongåpning – 730gram CR

Bålkaffe

Full Flex næring

 

 

 

 

 

 

 

Fisken ble pent satt ut igjen, deretter var det bare å sette seg til langs elvebredden for å nyte elva og kaffen i trekoppen. Sårt savnet, høyst elsket. Endelig sesongåpning.

/ Ronny /

Prosjekt «Forenkling» (back to basic)

Jeg kan til tider være litt for detaljfokusert omkring fluebinding, fluestenger, snører, fortom etc., men spør du kona så sier hun ikke det samme om det som skjer hjemme. Og ja, begge deler stemmer….

Men noe som jeg har brukt flere år på, som krystalliserte seg en sen høstkveld 2016 omhandler fluene mine. Jeg har ofte sett en flue på nettet, i et blad etc og funnet ut at «ahhh….den ser kul ut….den binder jeg.» Dette har resultert i x-antall overfylte fluebokser. Jeg var som ett spørsmålstegn hver gang jeg var på tur, ikke var det gøy å fiske heller.

Men en sen høstkveld mens en god Guinness ble behørig fordøyd startet jobben med å renske opp. Av ca 600 fluer var det et 30-talls nymfer som overlevde rensningen mens mange fluer ble regelrett pensjonert på stedet og de vil aldri se dagens lys igjen. Jeg ville «back-to-basic», jeg ville forenkle fluebindingen med å bruke få materialer.

Alt av materialer ble lagt ut og sortert for så å stå igjen med en basis bestående av hareøre, haremaske, selull, hjortehår, tungstenhoder, hackel og litt ice-dubbing. Alt annet dubbing og syntet-materialer er stuet vekk. Jeg har som fokus å holde meg til det enkle og fokusere på nymfer og klekkere, noe som gjenspeiler det totale antall med tørrfluer som jeg har bundet i år.

Bildene viser det totale antall tørrfluer som er bundet for 2017

Noen av nymfene, hovedfokus, for 2017.

Da gjenstår den viktigste delen av prosjektet, nemlig å fiske.

/ Ørjan /

 

 

Fluefiskedag – innendørs

Vi gjorde som i fjor og la turen innom Fluefiskedagen i Skedsmohallen. Vi hadde egentlig ingen plan for noen tunge innkjøp eller spesielle ting vi skulle se etter, men bare en liten formiddag i fluefiskemiljøet lokket nok til å få oss avgårde opp til Lillestrøm.

Her traff vi på mange gamle kjente og hyggelige folk. Bernt fra Hooked.no var selvfølgelig på plass med entusiasme og speakerstemme. Ekstra moro var det å treffe på Thorbjørn fra Fiskeyngel. Thorbjørn er en allsidig fisker som også har fått øynene opp for at fluefiskets mystikk kan være verdt å utforske litt nærmere, noe som varmer hjertene til oss gutta i Full Flex!

Vi tok en prat med Tommy fra Flyfish Europe og Utras, og vi fikk teste Scott sin Flex stang. Uten at noen av oss har denne stanga i stangparken, så kjenner vi nærhet til den på grunn av navnet og vi ville gjerne prøve den. Strengt tatt burde Full Flex fisket med Flex fra Scott Fly Rods hele tiden. Vi valgte å teste en  8’6 i klasse #4 med et matchende All-Round Taper snøre (ART) fra Scientific Anglers. Dette er en god og allsidig stang som leverer akkurat det du forventer av en stang fra Scott og med en klassisk fin finish er det ikke vanskelig å gi den tommel opp. Jeg likte også ART-snøret fra SA veldig godt og innrømmer lett at dette vekket min nysgjerrighet med tanke på en ledig spole som ligger i snellebagen og føler på ensomheten.

wp-1488637714578.jpg

Scott Flex 8’6 #4

wp-1488637714580.jpg

Ørjan prøvekaster FLEX

wp-1488637714579.jpg

Bjørnar underviser

 

 

 

 

 

 

 

Etter at vi hadde gjort oss ferdig i hallen dro vi selvfølgelig en tur innom Jarle & Bjørnar, for en hyggelig prat og en god kopp kaffe. Som vanlig stiller Bjørnar opp og forklarer og deler kunnskap der vi har hull i databasen vår. Denne gangen var temaet «orginalfargen på pheasant tail fjær» og Bjørnar leverer i kjent stil varene.

Etter en liten tur hjemom klarte jeg å snike meg en tur innom Nordisk på Lysaker Brygge, mest for å ta en titt, men også for å kaste et lite blikk på fluene til Eivind Berulfsen som var i butikken for å dele av sin kunnskap. Tida var ikke helt på min side, så jeg fikk aldri satt meg ned for å studere bindeteknikken og slå av en prat, men det er fascinerende å se fingerferdighetene til Fluefiskern når han jobber foran stikka. En glimrende fluebinder som vi har mye å lære av, og det er ikke få ganger vi har sett gjennom bindebeskrivelsene hans på Youtube.

Eivinf binder fluer på Nordisk

Eivind binder fluer på Nordisk

/ Ronny /

Sesongdebut, på flere måter

Det tikket inn en sms fra Ørjan om at han vurderte en tur til sjøen for å se om det var noe sjøørret på gang, underforstått med at han var klar for kaffe og skravlings på tur. Vi kastet oss rundt begge to og gjorde plass i kalenderen og satte kursen mot sjøen.
Et par timer avspasering og avgårde i det fine vinterværet for å kjenne at sola varmet litt og oppleve at fjorden lå blikkstille i februarlufta.

Det realistiske målet med turen var nok aldri Full Flex på stengene, men heller å få sesongdebutert på tur, kastet litt, dynket noen nye fluer og ikke minst kaffe i trekoppene.

Det har blitt slik på noen av våre turer i serien #Fluetur at den som først får fisk må bade naken i elva. Mest for å piske han som brøyter seg frem for å fiske og tar minst ansvar for fellesskapet, men også som en litt morsom gimikk. Jeg vet ikke om Ørjan rett og slett var proppfull av selvtillit på første fisk i år, eller om det rett og slett skyldes glatte steiner, men å kaste seg under i Oslofjorden i februar var vel litt i overkant. Uansett får du det ikke godkjent som bading. Klærne var på og du hadde heller ikke fått fisk. Du fikk iallefall fyrt av en solid latterkule hos meg.

Kaffe og kos

Kaffe og kos

Turen var som forventet. Mest kaffe, litt fisking og minst fisk. Vi har begge startet i nye jobber, så det var bra med en liten pust i bakken for å debriefe litt inntrykk.

Vi gleder oss til mange flere turer i år.

/ Ronny /

Minner fra marka

Vi drømmer vel alle om de store, tunge, lange og kraftfulle utrasene, de som man egentlig oftere har sett på film enn man har opplevd selv. De utrasene hvor snellebremsen hyler og skriker om nåde og gjerne skulle ønske man var blitt noe annet enn en brems her i livet.

Noen ganger så er drømmen mye enklere enn som så. Savnet og drømmen går i ett og jeg klarer egentlig ikke helt å skille mellom hva jeg strengt tatt drømmer om og hva jeg savner. Når vinteren har ligget kald og tung lenge nok, er gjerne en tur i marka alt jeg ønsker meg.  Da handler det ikke om størst, lengst, mest eller et trofé på hylla, men rett og slett om å tilfredsstille savnet etter å være i naturen, lytte på lyden, drikke kaffe av trekoppen og svinge fluesnøret gjennom hordene av mygg som endelig har sett dagens lys.

img_20160530_190526712

Nydelig

Jeg bruker ofte å ta en tidlig tur i marka for å tilfredsstille behovet etter grønn natur, og for andre året på rad ble turen lagt til et bittelite tjern i Lommedalen. Her er det masse fisk, usjenert og en fantastisk akustikk av lydene som fuglene lager. Skjønt, jeg skrev fisk, men burde nok strengt tatt skrevet småfisk, men snille tunger skal ha det til at OFA har satt ut et knippe litt røslige ørreter i håp om at tjernet skal kunne by på en og annen positiv overraskelse. Ikke vet jeg om det stemmer, men innerst inne kjenner jeg at det hele blir litt mer spennende om jeg velger å tro at det er sant.

Det tok ikke mer enn to kast før årets første fisk var i håven, nøyaktig et mer enn året før. Uansett er det like deilig hver gang å vite at det man har produsert bak bindestikka fungerer i praksis. Etter et par fornøyde sms til Ørjan og en god kopp kaffe senere fisket jeg meg videre rundt hele tjernet. Jeg fikk testet årets batch av nye fluer, kastet med med min Scott A4 #3 og fikk donert litt blod til årets kolleksjon av mygg i Bærumsmarka.

img_20160530_181203525_hdr

img_20160530_184946753

Turens minste fisk

img_20160530_210256

 

Det midterste bilde illustrerer det meste. Dette var turens minst fangst, den største av de fem jeg hadde innom håven var ikke skremmende mye større, men det var ikke det denne turen handlet om. Turen kan oppsummeres med noen få stikkord: Frisk luft, myggstikk, fuglesang, kasting, fisk og kaffe. Mål nådd!

/ Ronny /

God romjul

I en lang rekke av nye og gamle tradisjoner, har vi også funnet rom for å rydde plass i kalendere for et eget julebord for FULL Flex-redaksjonen. Årets julebord ble avholdt på Amundsen bryggeri & spiseri.

Året ble oppsummert i god ånd og nye tanker, skisser, drømmer og ideer for 2017 ble servert over bordet, samtidig som Amundsens varianter av Pale ale og IPA fra deres eget mikrobryggeri ble servert i glassene.

Av små og store ting som ble dratt opp av medbrakte bager, så ble siste tilskudd i kolleksjonen av hodeplagg lagt frem, her vist frem av en neseløs modell. Vi skal være godt rustet for all slags vær neste sesong og forhåpentligvis ser dere oss med en ørret i håven nær deg i løpet av sesongen.

©HandmadeByMamma©

©HandmadeByMamma

Vi ser frem til en hyggelig romjul, hvor det både skal produseres fluer, men ikke minst hvor det på Lambertseter skal settes sammen enda en ny stang. Det ligger an til at dette kan bli en fast romjulstradisjon. I år er det en Epic 580 som skal surres sammen.

Vi ser frem til et innholdsrikt fiskeår i 2017 og ønsker dere alle en fortsatt god jul og et godt nyttår og vi håper å fiske sammen med flere av dere neste sesong.

God jul

Fortsatt god romjul

Vi fiskes!

/ Ronny & Ørjan /

Sesongavslutning – Sømåa

Etter litt vurdering for og i mot ble det klart at vi skulle ta høstferien i Sømådalen. Vi i hytte og svigers i campingvogn.

Det skal sies at det var en liten baktanke med å legge høstferien dit, nemlig å få fisket litt. Vel oppe bar det avgårde for å kjøpe fiskekort, men det viste seg at den lokale butikken hadde sluttet å selge fiskekort ettersom inatur, som selger kortene, kun baserer seg på netthandel. Med et fantastisk bra nett (ironi) så var vi heldig at svigermor hadde med seg ice.net. Nok sutring! Vi fikk ordnet fiskekort.

Første dagen var det litt vind så jeg tok med 5’er stanga ned til elva men nede ved elva var det stille og greit. Det var sol i lufta og 9 grader. Det var lite med insekter på vannet og i lufta, men en og annen harr viste seg, så valget falt fort på å fiske med nymfer. Jeg fikk en harr på 40 cm på en ceramisk nymfe som største første dagen.

Andre dagen var det familieutflukt til Røros på formiddagen før elva ble for fristende. Temperaturen hadde sunket noen grader, noe som var svært merkbart både på aktiviteten i vannflata og antall fisk som viste seg. Jeg fisket konsekvent med Epic 476. Den lille rakkeren med DT snøre imponerer meg bare mer og mer, det er ingen problem å presentere #14 ceramiske nymfer med tungstenhode ut til 15 meter. Det ble to små harr hvorpå den største var ca 25 cm.

Tredje dagen var temperaturen sunket ett par grader nedover til 4 grader. Ingen insekter og kun en håndfull med harr som viste seg, men bare utenfor rekkevidde. Store områder ble fisket av med nymfer, men det var ingen som ville leke.

Alt i alt en hyggelig tur. Neste sesong sesong satser jeg på å reise oppover Engerdalen tidligere enn oktober.

/ Ørjan /

#Fluetur2016

Man kan ikke få i både pose og sekk heter det. I vårt tilfelle så tok fiskekløen helt over og påførte oss skrivesperre. Det har derfor vært ganske stille i lang stund, men det er på tide å sette noen ord på noen av årets opplevelser, før vi tar sats og sikter mot en ny sesong.

Vi fulgte oppskriften fra #Fluetur2015 og pakket bilen kvelden i forveien og satte kursen mot elva etter lunsj på onsdag. En kjapp tur innom Kiwi på Leira før vi tok av hovedveien og klatret til fjells.

Vel fremme og en snartur innom kjølebagen så var det å montere utstyret og komme seg oppstrøms for å se om det var fisk som beitet på insekter. Vi opplevde litt varierende fiske de første dagene, hvor været og insektslivet varierte veldig fra time til time. Vi hadde også lengre perioder med tungt nedbør, som gjorde at vi måtte grave litt dypt i flueboksene etter passende imitasjoner. Dette samtidig som vi forbannet vår egen neglisjering av slike fluer gjennom vinterens fluebindesesong og noterte oss bak øret at vi hadde en jobb å gjøre når minusgradene igjen inntar landet. Det var først mot slutten av turen at vi fikk de beste opplevelsene med fisk i håven.

Ørjan var nedstrøms og prøvde lykken på det stille partiet nedenfor den vanskelige svingen, da et varsel på telefonen min kunne fortelle om fangstrapport.
Et halvkilo ørret hadde tatt en palmermygg i størrelse #16 og sikret årets første nettkjenning for Ørjan. Palmermygg er en flue som vi ofte benevner som «sikkerstikk-flua» i denne elva.

Tatt nedstrøms av Ørjan

Jeg fikk en fin ørret på 610 gram litt oppstrøms i forhold til hvor Ørjan fanget. Den ble tatt på en burgunder pheasant tail nymfe i en kulp med litt strøm i vannet. Deilig følelse å ha full flex på stanga, mens pulsen jobber og gleder seg til nettkjenning.
Foruten disse fiskene ble det tatt et par i ok størrelse, men det meste som var innom håven var i overkant smått, eller iallefall ikke veldig stort.

img_20160625_173923312

From fisk

img_20160625_174232493

Fine farger

 

Lørdag dro vi på rekognosering i en ny dal og en ny elv. Et sted vi tidligere bare har studert på kartet og diverse flyfoto på det store internettet. Naturen i dalen var helt spektakulær og elva var som tatt ut fra et postkort med stempel fra New Zealand. Dessverre var ikke elva helt klar for vårt besøk. Elva var ganske stor og iskald av ferskt smeltevann og det var ingen insekter å se i elva og vi bestemte oss for å dra tilbake til kjente forhold og heller prøve lykken i denne fantastiske elva litt senere på året.

Nedstrøms

Oppstrøms

Nedstrøms

Nedstrøms

 

 
Årets tur ga oss noe å tenke på. Kulpene nedstrøms som i 2015 leverte fisk var i år helt uten nærvær av vakende fisk. Totalt dødt og egentlig ganske skuffende i forhold til forventningene. Det positive var at det var langt flere og større fisk oppstrøms enn forrige år. Lite vann i elva, tregt drag og sakteflytende vann ga oss egentlig et ganske vanskelig fiske, men vi fikk landet noen hver og kjent på følelsen av FULL Flex på stengene våre.

Fantastisk solnedgang

Takk for turen!

/ Ronny /