Prosjekt «Hjortehår» #hjorteskinn

Jeg var innom tanken for ett par år siden å skaffe meg en større bit av et hjorteskinn da jeg begynte å binde med mer naturlige bindematerialer men det ble med tankene. Mange ganger har jeg brukt noen nordnorske gloser over de små, dyre hjortehår lappene som ved første øyekast ser bra, for mange av de er ikke egnet til fluebinding,

Hvor mange ganger har man ikke bundet opp en flue med vinge av hjort, elg eller lignende, flua ser helt perfekt ut…men det er bare til du legger den i en bolle med vann. Vingen spriker til alle kanter mer enn hva de værste hunnene gjør… og de  forblir sånn til evig tid.

Jeg bestilte meg et hjortskinn av 3.sortering fra Granberg Garveri.

Skinnet måler ca 160 cm i lengde. Jeg fikk hjelp til å pakke det opp.

  

Til oppdeling har jeg brukt en oppdeling fra Globalflyfisher som viser en helt fin inndeling av skinnet til de ulike bruksområdene.

Brukte litt tid for å gå over skinnet og streke opp inndelingen.

Oppdelt skinn.

Når jeg sammenligner flere av hårstykkene jeg har fra før oppimot det hele skinnet jeg har kjøpt så er det klart at kvaliteten på mange av skinnlappene som selges er av laber kvalitet.

  

Det ble noen IKEA poser på 4,5 og 6 liter og 4,5

 

   

Oppdelt og ferdig ryddet så spør jeg meg høyt:»hvor skal jeg oppbevare posene?» Fikk et relativt kjapt svar fra sofaen hvor kona satt; «ja det skulle du ha tenkt på før!»

Regner med at mine nære fiskekompiser vil «ta vare på noen skinnlapper»

Da er det bare å begynne å binde opp noen fluer.

/Ørjan/

Reklamer

#fullyflexed julebord 2018

I tradisjonens tro ble det i 2018 også innkalt til julebord i fullflex, og i år som de 3 foregående årene var det 100 % oppmøte på Amundsen Bryggeri og Spiseri torsdag 20. desember.

Julebordet i #fullflex oppsummere fiskeåret eller rettere sagt mangel på fiske, ikke helt ukjent så var sesongen i 2018 litt spesiell siden våren aldri kom. Julebordet er kanskje den siste anledningen i året for gode venner å møtes, hylle vår felles interesse og dele erfaringer og meninger.  Det er også en gylden mulighet til å legge noen planer for den kommende sesongen.

Planen for 2019 ble ikke helt klarlagt enda men vi drodler litt rundt både SØ-turer, markaturer til nye området samt #fluetur2019. Vi så også litt frem i tid, ca 2021, hvor vi ser for oss en tur til ei halvøy som ligger fullstendig nord for polarsirkelen.

Ha en fortsatt god jul og en godt nyttår

/ Ørjan & Ronny /

Epic 476 Salsa

Vinteren var lang og ved inngangen av vinteren så lovte jeg meg selv, og et par andre sentrale mennesker i livet mitt at jeg ikke skulle kjøpe meg en fluestang denne vinteren. Egentlig en helt tullete lovnad, men det ble nå slik.

Vinteren er som vi alle vet lang i Norge og når ventetida blir lang, ja da blir fluefiskere utålmodig. Heldigvis kom jeg på et lite smutthull i min egen lovnad, et smutthull som knapt kan kalles et kompromi, men egentlig bare en måte å rett og slett lure meg selv på. – Om jeg kjøper et byggesett, så har jeg per definisjon ikke kjøpt en fluestang, men et byggesett. Som tenkt, så gjort.

Et spennende prosjekt for en som aldri så for seg at han noen gang skulle gjøre annet enn å sette sammen ferdig stangdeler for deretter å tusle ned i elva.
Her er den, min Epic 476 – Salsa.

/ Ronny /

Fortom – «the missing link»

Finnes den perfekte fortommen eller kan man klare seg uten en ferdig tapert fortom?

Foruten fluevalg så er valg av fortom- og spiss materiale et omhyggelig diskusjonstema innad i FULLflex.
Vi har våre egne preferanser hva vi sverger til mens enkelte av oss kan til tider bli litt for nerdete og detaljfokusert i tilnærmingen hva angår «the missing link» mellom snøre og flue.

Helt i starten, da en «voksen» knøt på fortomen med nåleknuten, var det en 9 fot fortom og en rull med 0,14 Climax jeg ble utstyrt med, og det fungerte.
Etter hvert tok jeg også i bruk en 5 fot Polyleader hvor jeg satte på en lang spiss, igjen med 0,14 Climax, å ja det fungerte også.

Tvangstankene på å knyte egne fortomer kom etterhvert sigende, så da ble noen ruller med Maxima handlet inn og ja det fungerte også slik det skulle. Men med 4 til 5 tykkelsen på fortommen så ble det etter hvert litt mye å holde orden i spolene når knuter oppstod.

De senere år så har «the missing link» variert mellom Rio, Hends, Stroft og Trouthunter uten at jeg har vært i ekstase, men de har fungert greit. Det har vært utallige variasjoner i tykkelser og lengder montert med nåleknute på snørene mine.

Nåleknuten har vært valgt som det estetisk gjennom mange år da løkke-løkke har vært et ikke-tema hos meg. Løkkene på fluesnørene har blitt klipt vekk og for å få estetikken så har fortommen blitt montert gjennom fluesnøre. Det viktigste har for meg vært å få en sømløs overgang som ser veldig pen ut, men du verden så mye nerdete idioti dette resulterer i, jeg vil jo  bare fiske.

Som sagt så høres det nerdete ut men jeg har ikke vært fornøyd med «the missing link». Enten har fortommen vært for lange, butt-del for tykk eller så har fortommen kveilet seg som s-er på overflaten. Å stå å dra nylon for å strekke fortommen syns jeg tar tid, jeg vil jo bare fiske. Til mine fluesnøre i klasse 3 og 4 syns jeg butt-delene på taperte fortommer blir rett og slett blir for tykke i forhold fluesnørene.

Jeg har så smått startet min søken etter «the missing link» mellom fluesnøre og flue og det vil fortsette frem mot sesongstart av 2018-sesongen med utgangspunkt i å gjøre det vanskelige valget helt enkelt, eller det enkle valget vanskelig.

/ Ørjan /

Et kast i sesongåpningen

At det skulle byttes strømbrytere på alle hyttene i området var bare en fantastisk unnskyld for å reise til fjells for å starte fiskesesongen rekordtidlig. Jobben som elektrikeren skulle gjøre tok hele 15 minutter,  og deretter bar det rett i Hemmeligelva. Gjensynsgleden med elva er ubeskrivelig og det er like deilig hvert eneste år.

Forholdene kunne helt klart vært mye bedre, men det var tross alt 1. juni, smeltinga var ikke unnagjort og vannet var ganske kaldt. Dette var ting jeg kunne forvente, men verre var det med vinden. Yr sa 8 m/s, men det var garantert ganske mye  mer. Når vinden i tillegg kommer fra nord så er det vanskelige forhold i elva, men det finnes et lite unntak, en liten lomme av en kulp som beskyttes av store trær.

Hele veien opp til denne kulpen ga meg flere rynker i panna og mindre hår i allerede stigende viker. Alt for mye vind som gjorde at det verken var liv av insekter eller muligheter for å se vakende fisk. Vel fremme i kulpen gjorde jeg klar vinterens selvbygde stang, min Epic 476 Salsa, satte på en pheasant tail og stålsatte meg i motvinden. Eneste mulighet for å både bevare ørene og få ut flua, var å kaste baklengs.

Kastet går, nymfa lander, jeg trekker litt i snøret, får kontakt med flua og pang! Selvbygd stang, selvbundet flue, et kast og eufonisk lykke. Det blir en liten og deilig fight på en fantastisk myk og deilig glassfiberstang, men det ender med 7,3 hekto ørret i håven på sesongens, og ikke minst den nye stangas første kast.

Sesongåpning – 730gram CR

Bålkaffe

Full Flex næring

 

 

 

 

 

 

 

Fisken ble pent satt ut igjen, deretter var det bare å sette seg til langs elvebredden for å nyte elva og kaffen i trekoppen. Sårt savnet, høyst elsket. Endelig sesongåpning.

/ Ronny /

Prosjekt «Forenkling» (back to basic)

Jeg kan til tider være litt for detaljfokusert omkring fluebinding, fluestenger, snører, fortom etc., men spør du kona så sier hun ikke det samme om det som skjer hjemme. Og ja, begge deler stemmer….

Men noe som jeg har brukt flere år på, som krystalliserte seg en sen høstkveld 2016 omhandler fluene mine. Jeg har ofte sett en flue på nettet, i et blad etc og funnet ut at «ahhh….den ser kul ut….den binder jeg.» Dette har resultert i x-antall overfylte fluebokser. Jeg var som ett spørsmålstegn hver gang jeg var på tur, ikke var det gøy å fiske heller.

Men en sen høstkveld mens en god Guinness ble behørig fordøyd startet jobben med å renske opp. Av ca 600 fluer var det et 30-talls nymfer som overlevde rensningen mens mange fluer ble regelrett pensjonert på stedet og de vil aldri se dagens lys igjen. Jeg ville «back-to-basic», jeg ville forenkle fluebindingen med å bruke få materialer.

Alt av materialer ble lagt ut og sortert for så å stå igjen med en basis bestående av hareøre, haremaske, selull, hjortehår, tungstenhoder, hackel og litt ice-dubbing. Alt annet dubbing og syntet-materialer er stuet vekk. Jeg har som fokus å holde meg til det enkle og fokusere på nymfer og klekkere, noe som gjenspeiler det totale antall med tørrfluer som jeg har bundet i år.

Bildene viser det totale antall tørrfluer som er bundet for 2017

Noen av nymfene, hovedfokus, for 2017.

Da gjenstår den viktigste delen av prosjektet, nemlig å fiske.

/ Ørjan /

 

 

Fluefiskedag – innendørs

Vi gjorde som i fjor og la turen innom Fluefiskedagen i Skedsmohallen. Vi hadde egentlig ingen plan for noen tunge innkjøp eller spesielle ting vi skulle se etter, men bare en liten formiddag i fluefiskemiljøet lokket nok til å få oss avgårde opp til Lillestrøm.

Her traff vi på mange gamle kjente og hyggelige folk. Bernt fra Hooked.no var selvfølgelig på plass med entusiasme og speakerstemme. Ekstra moro var det å treffe på Thorbjørn fra Fiskeyngel. Thorbjørn er en allsidig fisker som også har fått øynene opp for at fluefiskets mystikk kan være verdt å utforske litt nærmere, noe som varmer hjertene til oss gutta i Full Flex!

Vi tok en prat med Tommy fra Flyfish Europe og Utras, og vi fikk teste Scott sin Flex stang. Uten at noen av oss har denne stanga i stangparken, så kjenner vi nærhet til den på grunn av navnet og vi ville gjerne prøve den. Strengt tatt burde Full Flex fisket med Flex fra Scott Fly Rods hele tiden. Vi valgte å teste en  8’6 i klasse #4 med et matchende All-Round Taper snøre (ART) fra Scientific Anglers. Dette er en god og allsidig stang som leverer akkurat det du forventer av en stang fra Scott og med en klassisk fin finish er det ikke vanskelig å gi den tommel opp. Jeg likte også ART-snøret fra SA veldig godt og innrømmer lett at dette vekket min nysgjerrighet med tanke på en ledig spole som ligger i snellebagen og føler på ensomheten.

wp-1488637714578.jpg

Scott Flex 8’6 #4

wp-1488637714580.jpg

Ørjan prøvekaster FLEX

wp-1488637714579.jpg

Bjørnar underviser

 

 

 

 

 

 

 

Etter at vi hadde gjort oss ferdig i hallen dro vi selvfølgelig en tur innom Jarle & Bjørnar, for en hyggelig prat og en god kopp kaffe. Som vanlig stiller Bjørnar opp og forklarer og deler kunnskap der vi har hull i databasen vår. Denne gangen var temaet «orginalfargen på pheasant tail fjær» og Bjørnar leverer i kjent stil varene.

Etter en liten tur hjemom klarte jeg å snike meg en tur innom Nordisk på Lysaker Brygge, mest for å ta en titt, men også for å kaste et lite blikk på fluene til Eivind Berulfsen som var i butikken for å dele av sin kunnskap. Tida var ikke helt på min side, så jeg fikk aldri satt meg ned for å studere bindeteknikken og slå av en prat, men det er fascinerende å se fingerferdighetene til Fluefiskern når han jobber foran stikka. En glimrende fluebinder som vi har mye å lære av, og det er ikke få ganger vi har sett gjennom bindebeskrivelsene hans på Youtube.

Eivinf binder fluer på Nordisk

Eivind binder fluer på Nordisk

/ Ronny /

Sesongdebut, på flere måter

Det tikket inn en sms fra Ørjan om at han vurderte en tur til sjøen for å se om det var noe sjøørret på gang, underforstått med at han var klar for kaffe og skravlings på tur. Vi kastet oss rundt begge to og gjorde plass i kalenderen og satte kursen mot sjøen.
Et par timer avspasering og avgårde i det fine vinterværet for å kjenne at sola varmet litt og oppleve at fjorden lå blikkstille i februarlufta.

Det realistiske målet med turen var nok aldri Full Flex på stengene, men heller å få sesongdebutert på tur, kastet litt, dynket noen nye fluer og ikke minst kaffe i trekoppene.

Det har blitt slik på noen av våre turer i serien #Fluetur at den som først får fisk må bade naken i elva. Mest for å piske han som brøyter seg frem for å fiske og tar minst ansvar for fellesskapet, men også som en litt morsom gimikk. Jeg vet ikke om Ørjan rett og slett var proppfull av selvtillit på første fisk i år, eller om det rett og slett skyldes glatte steiner, men å kaste seg under i Oslofjorden i februar var vel litt i overkant. Uansett får du det ikke godkjent som bading. Klærne var på og du hadde heller ikke fått fisk. Du fikk iallefall fyrt av en solid latterkule hos meg.

Kaffe og kos

Kaffe og kos

Turen var som forventet. Mest kaffe, litt fisking og minst fisk. Vi har begge startet i nye jobber, så det var bra med en liten pust i bakken for å debriefe litt inntrykk.

Vi gleder oss til mange flere turer i år.

/ Ronny /

Minner fra marka

Vi drømmer vel alle om de store, tunge, lange og kraftfulle utrasene, de som man egentlig oftere har sett på film enn man har opplevd selv. De utrasene hvor snellebremsen hyler og skriker om nåde og gjerne skulle ønske man var blitt noe annet enn en brems her i livet.

Noen ganger så er drømmen mye enklere enn som så. Savnet og drømmen går i ett og jeg klarer egentlig ikke helt å skille mellom hva jeg strengt tatt drømmer om og hva jeg savner. Når vinteren har ligget kald og tung lenge nok, er gjerne en tur i marka alt jeg ønsker meg.  Da handler det ikke om størst, lengst, mest eller et trofé på hylla, men rett og slett om å tilfredsstille savnet etter å være i naturen, lytte på lyden, drikke kaffe av trekoppen og svinge fluesnøret gjennom hordene av mygg som endelig har sett dagens lys.

img_20160530_190526712

Nydelig

Jeg bruker ofte å ta en tidlig tur i marka for å tilfredsstille behovet etter grønn natur, og for andre året på rad ble turen lagt til et bittelite tjern i Lommedalen. Her er det masse fisk, usjenert og en fantastisk akustikk av lydene som fuglene lager. Skjønt, jeg skrev fisk, men burde nok strengt tatt skrevet småfisk, men snille tunger skal ha det til at OFA har satt ut et knippe litt røslige ørreter i håp om at tjernet skal kunne by på en og annen positiv overraskelse. Ikke vet jeg om det stemmer, men innerst inne kjenner jeg at det hele blir litt mer spennende om jeg velger å tro at det er sant.

Det tok ikke mer enn to kast før årets første fisk var i håven, nøyaktig et mer enn året før. Uansett er det like deilig hver gang å vite at det man har produsert bak bindestikka fungerer i praksis. Etter et par fornøyde sms til Ørjan og en god kopp kaffe senere fisket jeg meg videre rundt hele tjernet. Jeg fikk testet årets batch av nye fluer, kastet med med min Scott A4 #3 og fikk donert litt blod til årets kolleksjon av mygg i Bærumsmarka.

img_20160530_181203525_hdr

img_20160530_184946753

Turens minste fisk

img_20160530_210256

 

Det midterste bilde illustrerer det meste. Dette var turens minst fangst, den største av de fem jeg hadde innom håven var ikke skremmende mye større, men det var ikke det denne turen handlet om. Turen kan oppsummeres med noen få stikkord: Frisk luft, myggstikk, fuglesang, kasting, fisk og kaffe. Mål nådd!

/ Ronny /