Stalingradjævel

Kjært barn har mange navn, og om man tråler internett, Wikipedia, leksikon eller bare lytter til landets utallige dialekter vil det dukke opp mange ulike navn på et og samme dyr.

Vi i Full Flex har hatt ekstraordinært styremøte og lagt ballen død en gang for alle.
Glem Stankelbein, glem Fly fly, hopp over Myhanke, ikke begynn med vevkjerring (for det er faktisk noe helt annet), vi lytter ikke til kallenavn som Sjanglemygg, Langfotakongle, Helikopter, Gammel-Beate, Krypepinnetynnedyret, eller den diskriminerende varienten Lille Koreaner’. DaddyLL blir også tynn suppe.

Om man leter godt ned i listene vil man finne dyrets rette og eneste riktige navn.. : Stalingradjævel! Smak litt på det, Stalingradjævel!
Et helt fantastisk navn. Herved opplest, vedtatt og klubbet.
Fra nå av vil vi kun høre at det snakkes om Stalingradjævel når denne godbiten er i nærheten av en ørretelv.

 

To av våre varianter på Instagram

/ Ronny /

Reklamer

Turan i fokus

Det er kanskje lett å si at «det e turan som telle» når man ikke håver inn fisk på hvert eneste kast.  Men det er faktisk noe med det. Litt av det vi vi jakter i tillegg til full flex på stanga og nettkjenning i håven er vel freden, roen, stillheten og den magiske spenningen som det å komme frem til favorittkulpen gir. Eller den barnslige spenningen som kribler i kroppen når man oppdager nye og ukjente perler.

Etter den litt spesielle sommeren i fjor var jeg spent på hva sommeren 2019 ville bringe. En sen vår med en veldig kald mai og delvis kjip juni berget egentlig litt av spenningen som var helt fraværende i fjor hvor det var takk for alt innen sankthans.

Fiske i fjellets stille vann

Sesongen på fjellet har likevel vært annerledes enn de tidligere årene og mye av dette takket være nye bekjentskaper. Jeg fikk noen dager i hemmeligelva hvor jeg og Ola kjentmann lurte noen fisker i håven, samt fikk pratet om livet, fiske, insektene og alle disse tingene vi snakker om når vi møtes langs elva.
Jeg var også så heldig å få fiske med Blankekongen noen dager på fjellet. Vi delte noen kaffekopper, utvekslet erfaringer, han viste frem den hemmelige steinen og jeg skravlet ivei om den ene kulpen som er bedre enn den andre i Hemmeligelva. Sammen dro vi også å fisket i en elv som jeg ikke hadde besøkt siden vårflommen i 2012. Forholdene var langt bedre anno 2019, men heller ikke optimale, men det var nok til at jeg (vi) garantert skal tilbake!
Men nye impulser blir det lettere å ta turen til andre og nye steder enn de man gjerne vender tilbake til hvert år. Noen av sommerens fotturer i Jotunheimen har også oppdaget noen skjulte perler som skal testes ut neste sommer, eller kanskje allerede i høst.

Rolig parti av elva

Appropo Blankekongen. Jeg vet ikke helt om ‘navnet’ tilsier at han er en legende eller en myte, men jeg har sett at han har fått fisk. tross navnet – stas!
Legenden og myten lever!

/ Ronny /

Nytt stæsj i hus

I går fikk jeg endelig litt stæsj i posten som jeg hadde bestilt fra  Cameron Mortensen som driver The Fiberglass Manifesto.

Øyeblikkelig tok jeg på meg lua og fikk da noen kommentarer fra de hjemme at her spradet jeg rundt med lue på meg på årets varmeste fag. Selvsagt man kan da bruke lue selv om det er varmt.

REP YOUR WATER #glassisnotdead KNIT HATS

VEDAVOO NETSTER

RETRO FLY NEOPRENE KOOZIES

Det kom også noen klistremerker som nok skal pryde en stangtube eller tre.

     

Ut å fisk!

/ Ørjan /

Prosjekt «Hjortehår» #hjorteskinn

Jeg var innom tanken for ett par år siden å skaffe meg en større bit av et hjorteskinn da jeg begynte å binde med mer naturlige bindematerialer men det ble med tankene. Mange ganger har jeg brukt noen nordnorske gloser over de små, dyre hjortehår lappene som ved første øyekast ser bra, for mange av de er ikke egnet til fluebinding,

Hvor mange ganger har man ikke bundet opp en flue med vinge av hjort, elg eller lignende, flua ser helt perfekt ut…men det er bare til du legger den i en bolle med vann. Vingen spriker til alle kanter mer enn hva de værste hunnene gjør… og de  forblir sånn til evig tid.

Jeg bestilte meg et hjortskinn av 3.sortering fra Granberg Garveri.

Skinnet måler ca 160 cm i lengde. Jeg fikk hjelp til å pakke det opp.

  

Til oppdeling har jeg brukt en oppdeling fra Globalflyfisher som viser en helt fin inndeling av skinnet til de ulike bruksområdene.

Brukte litt tid for å gå over skinnet og streke opp inndelingen.

Oppdelt skinn.

Når jeg sammenligner flere av hårstykkene jeg har fra før oppimot det hele skinnet jeg har kjøpt så er det klart at kvaliteten på mange av skinnlappene som selges er av laber kvalitet.

  

Det ble noen IKEA poser på 4,5 og 6 liter og 4,5

 

   

Oppdelt og ferdig ryddet så spør jeg meg høyt:»hvor skal jeg oppbevare posene?» Fikk et relativt kjapt svar fra sofaen hvor kona satt; «ja det skulle du ha tenkt på før!»

Regner med at mine nære fiskekompiser vil «ta vare på noen skinnlapper»

Da er det bare å begynne å binde opp noen fluer.

/Ørjan/

#fullyflexed julebord 2018

I tradisjonens tro ble det i 2018 også innkalt til julebord i fullflex, og i år som de 3 foregående årene var det 100 % oppmøte på Amundsen Bryggeri og Spiseri torsdag 20. desember.

Julebordet i #fullflex oppsummere fiskeåret eller rettere sagt mangel på fiske, ikke helt ukjent så var sesongen i 2018 litt spesiell siden våren aldri kom. Julebordet er kanskje den siste anledningen i året for gode venner å møtes, hylle vår felles interesse og dele erfaringer og meninger.  Det er også en gylden mulighet til å legge noen planer for den kommende sesongen.

Planen for 2019 ble ikke helt klarlagt enda men vi drodler litt rundt både SØ-turer, markaturer til nye området samt #fluetur2019. Vi så også litt frem i tid, ca 2021, hvor vi ser for oss en tur til ei halvøy som ligger fullstendig nord for polarsirkelen.

Ha en fortsatt god jul og en godt nyttår

/ Ørjan & Ronny /

Epic 476 Salsa

Vinteren var lang og ved inngangen av vinteren så lovte jeg meg selv, og et par andre sentrale mennesker i livet mitt at jeg ikke skulle kjøpe meg en fluestang denne vinteren. Egentlig en helt tullete lovnad, men det ble nå slik.

Vinteren er som vi alle vet lang i Norge og når ventetida blir lang, ja da blir fluefiskere utålmodig. Heldigvis kom jeg på et lite smutthull i min egen lovnad, et smutthull som knapt kan kalles et kompromi, men egentlig bare en måte å rett og slett lure meg selv på. – Om jeg kjøper et byggesett, så har jeg per definisjon ikke kjøpt en fluestang, men et byggesett. Som tenkt, så gjort.

Et spennende prosjekt for en som aldri så for seg at han noen gang skulle gjøre annet enn å sette sammen ferdig stangdeler for deretter å tusle ned i elva.
Her er den, min Epic 476 – Salsa.

/ Ronny /

Fortom – «the missing link»

Finnes den perfekte fortommen eller kan man klare seg uten en ferdig tapert fortom?

Foruten fluevalg så er valg av fortom- og spiss materiale et omhyggelig diskusjonstema innad i FULLflex.
Vi har våre egne preferanser hva vi sverger til mens enkelte av oss kan til tider bli litt for nerdete og detaljfokusert i tilnærmingen hva angår «the missing link» mellom snøre og flue.

Helt i starten, da en «voksen» knøt på fortomen med nåleknuten, var det en 9 fot fortom og en rull med 0,14 Climax jeg ble utstyrt med, og det fungerte.
Etter hvert tok jeg også i bruk en 5 fot Polyleader hvor jeg satte på en lang spiss, igjen med 0,14 Climax, å ja det fungerte også.

Tvangstankene på å knyte egne fortomer kom etterhvert sigende, så da ble noen ruller med Maxima handlet inn og ja det fungerte også slik det skulle. Men med 4 til 5 tykkelsen på fortommen så ble det etter hvert litt mye å holde orden i spolene når knuter oppstod.

De senere år så har «the missing link» variert mellom Rio, Hends, Stroft og Trouthunter uten at jeg har vært i ekstase, men de har fungert greit. Det har vært utallige variasjoner i tykkelser og lengder montert med nåleknute på snørene mine.

Nåleknuten har vært valgt som det estetisk gjennom mange år da løkke-løkke har vært et ikke-tema hos meg. Løkkene på fluesnørene har blitt klipt vekk og for å få estetikken så har fortommen blitt montert gjennom fluesnøre. Det viktigste har for meg vært å få en sømløs overgang som ser veldig pen ut, men du verden så mye nerdete idioti dette resulterer i, jeg vil jo  bare fiske.

Som sagt så høres det nerdete ut men jeg har ikke vært fornøyd med «the missing link». Enten har fortommen vært for lange, butt-del for tykk eller så har fortommen kveilet seg som s-er på overflaten. Å stå å dra nylon for å strekke fortommen syns jeg tar tid, jeg vil jo bare fiske. Til mine fluesnøre i klasse 3 og 4 syns jeg butt-delene på taperte fortommer blir rett og slett blir for tykke i forhold fluesnørene.

Jeg har så smått startet min søken etter «the missing link» mellom fluesnøre og flue og det vil fortsette frem mot sesongstart av 2018-sesongen med utgangspunkt i å gjøre det vanskelige valget helt enkelt, eller det enkle valget vanskelig.

/ Ørjan /

Et kast i sesongåpningen

At det skulle byttes strømbrytere på alle hyttene i området var bare en fantastisk unnskyld for å reise til fjells for å starte fiskesesongen rekordtidlig. Jobben som elektrikeren skulle gjøre tok hele 15 minutter,  og deretter bar det rett i Hemmeligelva. Gjensynsgleden med elva er ubeskrivelig og det er like deilig hvert eneste år.

Forholdene kunne helt klart vært mye bedre, men det var tross alt 1. juni, smeltinga var ikke unnagjort og vannet var ganske kaldt. Dette var ting jeg kunne forvente, men verre var det med vinden. Yr sa 8 m/s, men det var garantert ganske mye  mer. Når vinden i tillegg kommer fra nord så er det vanskelige forhold i elva, men det finnes et lite unntak, en liten lomme av en kulp som beskyttes av store trær.

Hele veien opp til denne kulpen ga meg flere rynker i panna og mindre hår i allerede stigende viker. Alt for mye vind som gjorde at det verken var liv av insekter eller muligheter for å se vakende fisk. Vel fremme i kulpen gjorde jeg klar vinterens selvbygde stang, min Epic 476 Salsa, satte på en pheasant tail og stålsatte meg i motvinden. Eneste mulighet for å både bevare ørene og få ut flua, var å kaste baklengs.

Kastet går, nymfa lander, jeg trekker litt i snøret, får kontakt med flua og pang! Selvbygd stang, selvbundet flue, et kast og eufonisk lykke. Det blir en liten og deilig fight på en fantastisk myk og deilig glassfiberstang, men det ender med 7,3 hekto ørret i håven på sesongens, og ikke minst den nye stangas første kast.

Sesongåpning – 730gram CR

Bålkaffe

Full Flex næring

 

 

 

 

 

 

 

Fisken ble pent satt ut igjen, deretter var det bare å sette seg til langs elvebredden for å nyte elva og kaffen i trekoppen. Sårt savnet, høyst elsket. Endelig sesongåpning.

/ Ronny /