Rusten pangstart

Etter å ha tilbrakt påsken på over 1000moh og sett alle oppdateringerer på diverse sosiale medier om sjøørret som ble fanget både her og der var kriblingene i kroppen uutholdelige. Onsdag fikk jeg ryddet et lite tidsvindu etter jobb og dro rett til sjøen med en ekstra brødskive i baklomma og kaffe på termosen.

Vel fremme ved fjorden ble jeg møtt av bølger som skummet hvitt på toppene. Med friskt pågangsmot startet jeg fiskingen og var som vanlig beinhard optimist.

Endelig igang

Endelig igang

Optimismen gikk raskt over til tunge tanker om hvor rusten jeg var. Kastingen satt ikke helt, kalde fingre som dunket i linekurven, vinden rett i tryne og tilsynelatende svart hav foran meg. Jeg jobbet meg gjennom kastingen og gjorde buktene trangere for å komme gjennom vinden og ting ble litt lysere for meg. I det tanken slo meg at jeg kanskje burde ha ofret en time eller tre med kasting inne i idrettshallen til fordel for de ekstra timene med fluebinding så smalt det. Et solid hugg og min gode kjære Scott X2S stod i FULL FLEX.

Kilosfisk i sesongdebuten

Kilosfisk i sesongdebuten

Som så mange sjøørreter tidligere hadde denne latt seg lure av en silver holographic dubbing reke, som er omtalt blant saltvannsfluene våre. En lang og fin kamp ble kronet med nettkjenning og årets første fisk i håven. Som ren bonus var det helt utrolig deilig å bryte kilosgrensa tre kvarter inn i årets sesong, dette lover bra.

Dette var eneste fisken jeg var borti og resten av kvelden gikk med til kasting og utprøving av noen ulike fluer. Planen før jeg dro var også å teste en ny stang, men alt for kalde fingre var ikke så sugen på å fikle med små detaljer – neste gang, kanskje.
Vinden avtok etterhver som det nærmet seg kvelden. Rett før jeg dro hjem lå fjorden helt flat og jeg så 3-4 vak, men godt utenfor kastehold. Det betyr iallefall at det er fisk i fjorden og jeg ser allerede frem til neste tur.

/ Ronny /