Et kast i sesongåpningen

At det skulle byttes strømbrytere på alle hyttene i området var bare en fantastisk unnskyld for å reise til fjells for å starte fiskesesongen rekordtidlig. Jobben som elektrikeren skulle gjøre tok hele 15 minutter,  og deretter bar det rett i Hemmeligelva. Gjensynsgleden med elva er ubeskrivelig og det er like deilig hvert eneste år.

Forholdene kunne helt klart vært mye bedre, men det var tross alt 1. juni, smeltinga var ikke unnagjort og vannet var ganske kaldt. Dette var ting jeg kunne forvente, men verre var det med vinden. Yr sa 8 m/s, men det var garantert ganske mye  mer. Når vinden i tillegg kommer fra nord så er det vanskelige forhold i elva, men det finnes et lite unntak, en liten lomme av en kulp som beskyttes av store trær.

Hele veien opp til denne kulpen ga meg flere rynker i panna og mindre hår i allerede stigende viker. Alt for mye vind som gjorde at det verken var liv av insekter eller muligheter for å se vakende fisk. Vel fremme i kulpen gjorde jeg klar vinterens selvbygde stang, min Epic 476 Salsa, satte på en pheasant tail og stålsatte meg i motvinden. Eneste mulighet for å både bevare ørene og få ut flua, var å kaste baklengs.

Kastet går, nymfa lander, jeg trekker litt i snøret, får kontakt med flua og pang! Selvbygd stang, selvbundet flue, et kast og eufonisk lykke. Det blir en liten og deilig fight på en fantastisk myk og deilig glassfiberstang, men det ender med 7,3 hekto ørret i håven på sesongens, og ikke minst den nye stangas første kast.

Sesongåpning – 730gram CR

Bålkaffe

Full Flex næring

 

 

 

 

 

 

 

Fisken ble pent satt ut igjen, deretter var det bare å sette seg til langs elvebredden for å nyte elva og kaffen i trekoppen. Sårt savnet, høyst elsket. Endelig sesongåpning.

/ Ronny /