Påske – den andre veien

Vanligvis er jeg han som koser meg på fjellet med ski, pils i solveggen og nøttebrun pannbrask i påsken. Jeg nyter virkelig tiden, samtidig som et lite øye titter på oppdateringer i sosiale medier som forteller om strålende sykkelføre og strudlende sjøørrettfiske i lavlandet. I år blir det motsatt, sykkelen ruller og 7er stanga svinger seg etter havets sølv, mens et sporadisk bilde fra fjellet forsvinner gjennom feeden min.

Klargjøring og rekognosering
Jeg gjorde som de store gutta gjør. Frem med Gule Sider, 1881, sjøkartene hos Kartverket og andre nettsider som presenterer jorden fra himmelen.

Illustrasjonsfoto

Jeg jaktet noen sørvendte bukter med varierte bunnforhold og fant noen interessante områder ikke langt fra her jeg bor. Et av målene var å prøve å styre litt unna de kjente stedene jeg ofte drar til, og hvor det veldig ofte er kø og stor tetthet av fiskere – ikke nødvendigvis på grunn av Corona, men vel så mye for å prøve å utvide horisonten litt.

Jeg dro avgårde med kaffe på termos og godt mot i linekurven. Den sørvendte bukta jeg hadde pekt meg ut ga absolutt håp, til tross for at pålandsvinden tidvis var i røffeste laget. Vinden avtok litt etterhvert og jeg fikk fisket av de stedene jeg hadde pekt meg ut på forhånd.
Ingen tegn til fisk, men den drøye timen jeg fikk ute var et fint lite avbrekk i en monoton hverdag.

Inntrekk

Stedet har jeg stor tro på og kommer garantert til å dra tilbake hit om ikke lenge. Lite folk, sydvendt, varierte bunnforhold og tilgangen på dypere vann gjør at jeg har tro. Det faktum at jeg har fått fisk i buktene både nord og sør for dette stedet gjør ikke trua mindre.

/ Ronny /