Påske – den andre veien

Vanligvis er jeg han som koser meg på fjellet med ski, pils i solveggen og nøttebrun pannbrask i påsken. Jeg nyter virkelig tiden, samtidig som et lite øye titter på oppdateringer i sosiale medier som forteller om strålende sykkelføre og strudlende sjøørrettfiske i lavlandet. I år blir det motsatt, sykkelen ruller og 7er stanga svinger seg etter havets sølv, mens et sporadisk bilde fra fjellet forsvinner gjennom feeden min.

Klargjøring og rekognosering
Jeg gjorde som de store gutta gjør. Frem med Gule Sider, 1881, sjøkartene hos Kartverket og andre nettsider som presenterer jorden fra himmelen.

Illustrasjonsfoto

Jeg jaktet noen sørvendte bukter med varierte bunnforhold og fant noen interessante områder ikke langt fra her jeg bor. Et av målene var å prøve å styre litt unna de kjente stedene jeg ofte drar til, og hvor det veldig ofte er kø og stor tetthet av fiskere – ikke nødvendigvis på grunn av Corona, men vel så mye for å prøve å utvide horisonten litt.

Jeg dro avgårde med kaffe på termos og godt mot i linekurven. Den sørvendte bukta jeg hadde pekt meg ut ga absolutt håp, til tross for at pålandsvinden tidvis var i røffeste laget. Vinden avtok litt etterhvert og jeg fikk fisket av de stedene jeg hadde pekt meg ut på forhånd.
Ingen tegn til fisk, men den drøye timen jeg fikk ute var et fint lite avbrekk i en monoton hverdag.

Inntrekk

Stedet har jeg stor tro på og kommer garantert til å dra tilbake hit om ikke lenge. Lite folk, sydvendt, varierte bunnforhold og tilgangen på dypere vann gjør at jeg har tro. Det faktum at jeg har fått fisk i buktene både nord og sør for dette stedet gjør ikke trua mindre.

/ Ronny /

Kola 2020 – #CCCP2020

Under 150 dager igjen!
Det har vært avklart en periode, men skrivekløen har tapt kampen mot kartstudier, fluebinding, oppdatering av utstyrsparken og andre fornuftige gjøremål før drømmeturen finner sted.

Vi har fått bekreftet plass og turen til Kola er bekreftet til uke 32 i 2020.
Det har vært knyttet stor spenning til fordeling av de ulike strekkene, og etter at den første fordelingen ble gjort, litt dealing fra vår norske gruppeleder, så har vi landet på  følgende strekk i vår uke:
Del I – Running (Saami kitchen – vil også være tilgjengelig)
Del II – First knee (tilgang til Second knee)

Forberedelser

For vår del er det jo selvfølgelig ukjent farvann, men for de som kjenner strekkene så er det absolutt spennende og kan by på både mange fisk, men også veldig stor fisk.

Forberedelsene våre er i gang med det som vi kaller #CCCP2020 – dette helt uten at vi har testet om det er politisk forankring å bruke en slik hashtag i 2020.

Morten – vår gruppeleder – har lagd en film fra forrige tur han var på. 40 minutter med ren nytelse, In Peace – Kola Peninsula 

/ Ronny /

 

 

 

Stalingradjævel

Kjært barn har mange navn, og om man tråler internett, Wikipedia, leksikon eller bare lytter til landets utallige dialekter vil det dukke opp mange ulike navn på et og samme dyr.

Vi i Full Flex har hatt ekstraordinært styremøte og lagt ballen død en gang for alle.
Glem Stankelbein, glem Fly fly, hopp over Myhanke, ikke begynn med vevkjerring (for det er faktisk noe helt annet), vi lytter ikke til kallenavn som Sjanglemygg, Langfotakongle, Helikopter, Gammel-Beate, Krypepinnetynnedyret, eller den diskriminerende varienten Lille Koreaner’. DaddyLL blir også tynn suppe.

Om man leter godt ned i listene vil man finne dyrets rette og eneste riktige navn.. : Stalingradjævel! Smak litt på det, Stalingradjævel!
Et helt fantastisk navn. Herved opplest, vedtatt og klubbet.
Fra nå av vil vi kun høre at det snakkes om Stalingradjævel når denne godbiten er i nærheten av en ørretelv.

 

To av våre varianter på Instagram

/ Ronny /

Turan i fokus

Det er kanskje lett å si at «det e turan som telle» når man ikke håver inn fisk på hvert eneste kast.  Men det er faktisk noe med det. Litt av det vi vi jakter i tillegg til full flex på stanga og nettkjenning i håven er vel freden, roen, stillheten og den magiske spenningen som det å komme frem til favorittkulpen gir. Eller den barnslige spenningen som kribler i kroppen når man oppdager nye og ukjente perler.

Etter den litt spesielle sommeren i fjor var jeg spent på hva sommeren 2019 ville bringe. En sen vår med en veldig kald mai og delvis kjip juni berget egentlig litt av spenningen som var helt fraværende i fjor hvor det var takk for alt innen sankthans.

Fiske i fjellets stille vann

Sesongen på fjellet har likevel vært annerledes enn de tidligere årene og mye av dette takket være nye bekjentskaper. Jeg fikk noen dager i hemmeligelva hvor jeg og Ola kjentmann lurte noen fisker i håven, samt fikk pratet om livet, fiske, insektene og alle disse tingene vi snakker om når vi møtes langs elva.
Jeg var også så heldig å få fiske med Blankekongen noen dager på fjellet. Vi delte noen kaffekopper, utvekslet erfaringer, han viste frem den hemmelige steinen og jeg skravlet ivei om den ene kulpen som er bedre enn den andre i Hemmeligelva. Sammen dro vi også å fisket i en elv som jeg ikke hadde besøkt siden vårflommen i 2012. Forholdene var langt bedre anno 2019, men heller ikke optimale, men det var nok til at jeg (vi) garantert skal tilbake!
Men nye impulser blir det lettere å ta turen til andre og nye steder enn de man gjerne vender tilbake til hvert år. Noen av sommerens fotturer i Jotunheimen har også oppdaget noen skjulte perler som skal testes ut neste sommer, eller kanskje allerede i høst.

Rolig parti av elva

Appropo Blankekongen. Jeg vet ikke helt om ‘navnet’ tilsier at han er en legende eller en myte, men jeg har sett at han har fått fisk. tross navnet – stas!
Legenden og myten lever!

/ Ronny /

Epic 476 Salsa

Vinteren var lang og ved inngangen av vinteren så lovte jeg meg selv, og et par andre sentrale mennesker i livet mitt at jeg ikke skulle kjøpe meg en fluestang denne vinteren. Egentlig en helt tullete lovnad, men det ble nå slik.

Vinteren er som vi alle vet lang i Norge og når ventetida blir lang, ja da blir fluefiskere utålmodig. Heldigvis kom jeg på et lite smutthull i min egen lovnad, et smutthull som knapt kan kalles et kompromi, men egentlig bare en måte å rett og slett lure meg selv på. – Om jeg kjøper et byggesett, så har jeg per definisjon ikke kjøpt en fluestang, men et byggesett. Som tenkt, så gjort.

Et spennende prosjekt for en som aldri så for seg at han noen gang skulle gjøre annet enn å sette sammen ferdig stangdeler for deretter å tusle ned i elva.
Her er den, min Epic 476 – Salsa.

/ Ronny /

Et kast i sesongåpningen

At det skulle byttes strømbrytere på alle hyttene i området var bare en fantastisk unnskyld for å reise til fjells for å starte fiskesesongen rekordtidlig. Jobben som elektrikeren skulle gjøre tok hele 15 minutter,  og deretter bar det rett i Hemmeligelva. Gjensynsgleden med elva er ubeskrivelig og det er like deilig hvert eneste år.

Forholdene kunne helt klart vært mye bedre, men det var tross alt 1. juni, smeltinga var ikke unnagjort og vannet var ganske kaldt. Dette var ting jeg kunne forvente, men verre var det med vinden. Yr sa 8 m/s, men det var garantert ganske mye  mer. Når vinden i tillegg kommer fra nord så er det vanskelige forhold i elva, men det finnes et lite unntak, en liten lomme av en kulp som beskyttes av store trær.

Hele veien opp til denne kulpen ga meg flere rynker i panna og mindre hår i allerede stigende viker. Alt for mye vind som gjorde at det verken var liv av insekter eller muligheter for å se vakende fisk. Vel fremme i kulpen gjorde jeg klar vinterens selvbygde stang, min Epic 476 Salsa, satte på en pheasant tail og stålsatte meg i motvinden. Eneste mulighet for å både bevare ørene og få ut flua, var å kaste baklengs.

Kastet går, nymfa lander, jeg trekker litt i snøret, får kontakt med flua og pang! Selvbygd stang, selvbundet flue, et kast og eufonisk lykke. Det blir en liten og deilig fight på en fantastisk myk og deilig glassfiberstang, men det ender med 7,3 hekto ørret i håven på sesongens, og ikke minst den nye stangas første kast.

Sesongåpning – 730gram CR

Bålkaffe

Full Flex næring

 

 

 

 

 

 

 

Fisken ble pent satt ut igjen, deretter var det bare å sette seg til langs elvebredden for å nyte elva og kaffen i trekoppen. Sårt savnet, høyst elsket. Endelig sesongåpning.

/ Ronny /

Fluefiskedag – innendørs

Vi gjorde som i fjor og la turen innom Fluefiskedagen i Skedsmohallen. Vi hadde egentlig ingen plan for noen tunge innkjøp eller spesielle ting vi skulle se etter, men bare en liten formiddag i fluefiskemiljøet lokket nok til å få oss avgårde opp til Lillestrøm.

Her traff vi på mange gamle kjente og hyggelige folk. Bernt fra Hooked.no var selvfølgelig på plass med entusiasme og speakerstemme. Ekstra moro var det å treffe på Thorbjørn fra Fiskeyngel. Thorbjørn er en allsidig fisker som også har fått øynene opp for at fluefiskets mystikk kan være verdt å utforske litt nærmere, noe som varmer hjertene til oss gutta i Full Flex!

Vi tok en prat med Tommy fra Flyfish Europe og Utras, og vi fikk teste Scott sin Flex stang. Uten at noen av oss har denne stanga i stangparken, så kjenner vi nærhet til den på grunn av navnet og vi ville gjerne prøve den. Strengt tatt burde Full Flex fisket med Flex fra Scott Fly Rods hele tiden. Vi valgte å teste en  8’6 i klasse #4 med et matchende All-Round Taper snøre (ART) fra Scientific Anglers. Dette er en god og allsidig stang som leverer akkurat det du forventer av en stang fra Scott og med en klassisk fin finish er det ikke vanskelig å gi den tommel opp. Jeg likte også ART-snøret fra SA veldig godt og innrømmer lett at dette vekket min nysgjerrighet med tanke på en ledig spole som ligger i snellebagen og føler på ensomheten.

wp-1488637714578.jpg

Scott Flex 8’6 #4

wp-1488637714580.jpg

Ørjan prøvekaster FLEX

wp-1488637714579.jpg

Bjørnar underviser

 

 

 

 

 

 

 

Etter at vi hadde gjort oss ferdig i hallen dro vi selvfølgelig en tur innom Jarle & Bjørnar, for en hyggelig prat og en god kopp kaffe. Som vanlig stiller Bjørnar opp og forklarer og deler kunnskap der vi har hull i databasen vår. Denne gangen var temaet «orginalfargen på pheasant tail fjær» og Bjørnar leverer i kjent stil varene.

Etter en liten tur hjemom klarte jeg å snike meg en tur innom Nordisk på Lysaker Brygge, mest for å ta en titt, men også for å kaste et lite blikk på fluene til Eivind Berulfsen som var i butikken for å dele av sin kunnskap. Tida var ikke helt på min side, så jeg fikk aldri satt meg ned for å studere bindeteknikken og slå av en prat, men det er fascinerende å se fingerferdighetene til Fluefiskern når han jobber foran stikka. En glimrende fluebinder som vi har mye å lære av, og det er ikke få ganger vi har sett gjennom bindebeskrivelsene hans på Youtube.

Eivinf binder fluer på Nordisk

Eivind binder fluer på Nordisk

/ Ronny /

Sesongdebut, på flere måter

Det tikket inn en sms fra Ørjan om at han vurderte en tur til sjøen for å se om det var noe sjøørret på gang, underforstått med at han var klar for kaffe og skravlings på tur. Vi kastet oss rundt begge to og gjorde plass i kalenderen og satte kursen mot sjøen.
Et par timer avspasering og avgårde i det fine vinterværet for å kjenne at sola varmet litt og oppleve at fjorden lå blikkstille i februarlufta.

Det realistiske målet med turen var nok aldri Full Flex på stengene, men heller å få sesongdebutert på tur, kastet litt, dynket noen nye fluer og ikke minst kaffe i trekoppene.

Det har blitt slik på noen av våre turer i serien #Fluetur at den som først får fisk må bade naken i elva. Mest for å piske han som brøyter seg frem for å fiske og tar minst ansvar for fellesskapet, men også som en litt morsom gimikk. Jeg vet ikke om Ørjan rett og slett var proppfull av selvtillit på første fisk i år, eller om det rett og slett skyldes glatte steiner, men å kaste seg under i Oslofjorden i februar var vel litt i overkant. Uansett får du det ikke godkjent som bading. Klærne var på og du hadde heller ikke fått fisk. Du fikk iallefall fyrt av en solid latterkule hos meg.

Kaffe og kos

Kaffe og kos

Turen var som forventet. Mest kaffe, litt fisking og minst fisk. Vi har begge startet i nye jobber, så det var bra med en liten pust i bakken for å debriefe litt inntrykk.

Vi gleder oss til mange flere turer i år.

/ Ronny /

Minner fra marka

Vi drømmer vel alle om de store, tunge, lange og kraftfulle utrasene, de som man egentlig oftere har sett på film enn man har opplevd selv. De utrasene hvor snellebremsen hyler og skriker om nåde og gjerne skulle ønske man var blitt noe annet enn en brems her i livet.

Noen ganger så er drømmen mye enklere enn som så. Savnet og drømmen går i ett og jeg klarer egentlig ikke helt å skille mellom hva jeg strengt tatt drømmer om og hva jeg savner. Når vinteren har ligget kald og tung lenge nok, er gjerne en tur i marka alt jeg ønsker meg.  Da handler det ikke om størst, lengst, mest eller et trofé på hylla, men rett og slett om å tilfredsstille savnet etter å være i naturen, lytte på lyden, drikke kaffe av trekoppen og svinge fluesnøret gjennom hordene av mygg som endelig har sett dagens lys.

img_20160530_190526712

Nydelig

Jeg bruker ofte å ta en tidlig tur i marka for å tilfredsstille behovet etter grønn natur, og for andre året på rad ble turen lagt til et bittelite tjern i Lommedalen. Her er det masse fisk, usjenert og en fantastisk akustikk av lydene som fuglene lager. Skjønt, jeg skrev fisk, men burde nok strengt tatt skrevet småfisk, men snille tunger skal ha det til at OFA har satt ut et knippe litt røslige ørreter i håp om at tjernet skal kunne by på en og annen positiv overraskelse. Ikke vet jeg om det stemmer, men innerst inne kjenner jeg at det hele blir litt mer spennende om jeg velger å tro at det er sant.

Det tok ikke mer enn to kast før årets første fisk var i håven, nøyaktig et mer enn året før. Uansett er det like deilig hver gang å vite at det man har produsert bak bindestikka fungerer i praksis. Etter et par fornøyde sms til Ørjan og en god kopp kaffe senere fisket jeg meg videre rundt hele tjernet. Jeg fikk testet årets batch av nye fluer, kastet med med min Scott A4 #3 og fikk donert litt blod til årets kolleksjon av mygg i Bærumsmarka.

img_20160530_181203525_hdr

img_20160530_184946753

Turens minste fisk

img_20160530_210256

 

Det midterste bilde illustrerer det meste. Dette var turens minst fangst, den største av de fem jeg hadde innom håven var ikke skremmende mye større, men det var ikke det denne turen handlet om. Turen kan oppsummeres med noen få stikkord: Frisk luft, myggstikk, fuglesang, kasting, fisk og kaffe. Mål nådd!

/ Ronny /

God romjul

I en lang rekke av nye og gamle tradisjoner, har vi også funnet rom for å rydde plass i kalendere for et eget julebord for FULL Flex-redaksjonen. Årets julebord ble avholdt på Amundsen bryggeri & spiseri.

Året ble oppsummert i god ånd og nye tanker, skisser, drømmer og ideer for 2017 ble servert over bordet, samtidig som Amundsens varianter av Pale ale og IPA fra deres eget mikrobryggeri ble servert i glassene.

Av små og store ting som ble dratt opp av medbrakte bager, så ble siste tilskudd i kolleksjonen av hodeplagg lagt frem, her vist frem av en neseløs modell. Vi skal være godt rustet for all slags vær neste sesong og forhåpentligvis ser dere oss med en ørret i håven nær deg i løpet av sesongen.

©HandmadeByMamma©

©HandmadeByMamma

Vi ser frem til en hyggelig romjul, hvor det både skal produseres fluer, men ikke minst hvor det på Lambertseter skal settes sammen enda en ny stang. Det ligger an til at dette kan bli en fast romjulstradisjon. I år er det en Epic 580 som skal surres sammen.

Vi ser frem til et innholdsrikt fiskeår i 2017 og ønsker dere alle en fortsatt god jul og et godt nyttår og vi håper å fiske sammen med flere av dere neste sesong.

God jul

Fortsatt god romjul

Vi fiskes!

/ Ronny & Ørjan /