Epic 476 Salsa

Epic 476 Salsa (7’6 #4)

Recommended line weight: AFTMA #4 
Length: 7’6″
Pieces: 4

Innledning
Da har juniorgruppa endelig «latt seg overtale» av Ørjan som er sjef i seniorgruppa, til å gå til anskaffelse av et Epic byggesett fra The Swift Fly Fishing Company. Valget var egentlig helt fritt, men hans gode ord for Epic, samt at jeg har testet de selv, så følte jeg dette var riktig vei å gå for min første selvbygde stang.
Pakken med en Epic 476 Salsa fra New Zealand tok litt lengre tid enn planlagt på grunn av noen problemer med underleverandører, men den kom omsider frem og arbeidet kunne starte.

Post fra New Zealand

Det begynner nå

Tape inni korken

 

 

 

 

 

 

 

Oppstarten
Konsulenten i seniorgruppa ble hentet inn til Stabekk for rask opplæring og guiding i prosessen fremover. Jeg hadde også lest i bøker om stangbygging og hadde noen teorier som vi fikk diskutert over noen gode kaffekopper. I tillegg så leveres det en god instruksjonsbok fra Swift som beskriver de ulike prosessene og veien frem mot målet.
Første runde gikk på noe så enkelt som å sortere de ulike delene, finne ryggen på stanga, samt å tape opp bunndelen som skulle inn i korken slik at den passet som hånd i hanske.

Korken monteres
Det å starte  med korken er en ganske grei oppgave for en førstegangsbygger. Jeg startet med  tape 4 ringer på nederste stangdelen som var ca like tykke og som har som oppgave å holde stanga sentrert inne i korken. Deretter fylles korken med epoxyblanding og tida får være behjelpelig med å herde dette. I tillegg monterte jeg snellefeste i bunnen av korken og la det til side for å bli herdet.
Jeg hadde på forhånd også kjøpt en svart «winding check» fra Mistpool som matchet det svarte i snellefestet samt de svarte surringene jeg hadde en plan om å legge på begge sider av Epic-merket. Litt forfengelig er det lov å være og det er bare gøy med noen estestiske detaljer.

Valg av stangringenes plassering
Vi diskuterte teorier rundt hvor stangringene burde festes på stanga. Setter man stangringene på ryggen vil klingen vri seg når man kaster og mye av energien man gir stanga når man kaster vil brukes til denne vridningen. Denne utfordringen er nok litt mer aktuell på karbonstenger enn glassfiber, men med teorien i bakhodet falt mitt valg ned på  å sette stangringene 90° vinkelrett på ryggen. Tanken bak dette var at med denne plasseringen, ville jeg kunne utnytte spennet i stanga full og helt ut og ikke «miste» noe av spennet sideveis. Når jeg skriver vridning så er vi på mikronivå og ikke en stang som bølger frem og tilbake sideveis. Jeg har jo ingen ide om teorien har noen som helst betydning, og med min kasteteknikk så spiller det sikkert ingen rolle hvor ringene er plassert.
Jeg vet at smaken er som baken, men min teori hørtes logisk ut i mitt hodet og valget falt ned på dette.

Kork og snellefeste på plass

Svart winding check

 

 

 

 

Surringene starter
Den delen jeg hadde lest mest om og forberedet meg litt på var surringene av stangringene. Likevel gjenstod det litt kunnskaper i det teori skal gjøres om til praksis. Med kyndig veiledning fra konsulenten og et hendig surreapparat fra CRB – Custom Rud Builder så gikk denne prosessen overraskende greit. Dette er en del av stangbyggingen som jeg kjenner at kun ens egen perfeksjonisme setter grenser for hvor nøye og nøyaktig dette skal bli. Jeg hadde noen små utfordringer i det tråden skal surres fra stanga og opp på foten av stangringen, men jeg fant etterhvert en teknikk som fikk løst dette og resultatet ble jeg fornøyd med. Jeg valgte også å bruke silketråden som var inkludert i settet, en tråd som blir gjennomsiktig når den får lagt lim/epoxy på seg.

I tillegg til å surre fast ringene, så valgte jeg også å legge noen centimeter med surringer nederst på hver stangdel for å forsterke denne delen av stanga.

Bunnen av hver del forsterkes

Ringene surres

Konsentrert

 

 

 

 

 

 

 

Lim på surringene
Når man skal lime stangringene fast til stanga, så bruker man en epoxyblanding bestående av to-komponent lakk og isopropanol. Det er i tillegg nødvendig å ha to strøk, slik at man forsikrer seg om at det er sterkt nok og holder en god nok styrke til at stangringene ikke ramler av stanga når man kjører fisk.
Det første strøket la jeg med blandingsforhold 50/50 og jeg opplevde av det ble litt ujevnt på enkelte surringer. Dette var nok for at blandingen hadde startet å stivne litt og det hele ble veldig klumpete. Jeg valgte å avbryte prosessen, fjerne det påførte limet å starte på nytt. Det ble på nytt blandet 50/50 av fysikeren i seniorgruppa, men denne gangen var juniorgruppa raskere med å komme igang med å påføre epoxyen. På runde to ble blandingsforholdet litt annerledes, ca 60-70% lakk og 30-40% isopropanol . Strøk to ble et tynt og fint lag som la seg fint utenpå det innerste laget og lagde en sterk og fin finish på limingen.

I denne prosessen så ser jeg nok i etterkant at jeg gjorde en liten feil i blandingsforholdet på den første runden med lim. Jeg burde nok hatt en litt tynnere blanding for å unngå at selve limet over surringene skulle bli så klumpete. Dette er egentlig bare kosmetiske detaljer, for limet er steinhardt og gjør absolutt jobben, men estetisk sett kunne jeg tenkt meg et litt tynnere lag og dermed en litt mindre klump ved hver stangring. Jeg tror nok ingen som ser stanga tenker på dette, men det er disse småtingene man har i hodet når man skal bygge sin første stang.

Prosessen med å påføre limet er ganske grei. Man legger stanga i en stangsnurrer (en maskin som snurrer stanga rundt og rundt) og starter jobben. Stanga snurrer av seg selv av denne maskinen og man bare holder en pensel med limet på inntil stanga mens den snurrer og gnir seg inn i limet. Når alle ringene er limt lot jeg stanga stå å snurre over natta. På denne måten unngår man at man får sig i limet og at det blir heng i limet på den ene siden.

Valg av snøre
Her brukte jeg egentlig ikke lang tid på å bestemme meg. Swift har et eget DT-snøre som er tilpasset disse glassfiberstengene og det faktum at jeg har prøvd blant annet det på Ørjan sin Epic 476 Olive gjorde valget kjempeenkelt.

De første kastene
Det var med litt skrekkblandet fryd jeg tok turen ned på fotballbanen for å teste det ferdige produktet. At en glassfiberstang er noe annet enn en karbonstang er det ingen tvil om. Langt mer fleksibel, langt mer følsom og myk som silke. Jeg plagdes litt og fikk ikke kastingen til å flyte, så etter noen minutter på banen var det rett hjem for å se filmen «Rett linje» av Dr. Fismen. Etterpå var det ned igjen for denne gangen la stanga gjøre jobben og bare hjelpe den igang med startfasen. Det hele løsnet etterhvert og det var utrolig deilig å kjenne følsomheten til min selvlagde Salsa.

Det første møtet med vann
For en sesongstart det ble. Det hele er beskrevet i Et kast i sesongåpningen og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med stanga i de kommende sesongene.

/ Ronny /