Epic 476 Salsa

Vinteren var lang og ved inngangen av vinteren så lovte jeg meg selv, og et par andre sentrale mennesker i livet mitt at jeg ikke skulle kjøpe meg en fluestang denne vinteren. Egentlig en helt tullete lovnad, men det ble nå slik.

Vinteren er som vi alle vet lang i Norge og når ventetida blir lang, ja da blir fluefiskere utålmodig. Heldigvis kom jeg på et lite smutthull i min egen lovnad, et smutthull som knapt kan kalles et kompromi, men egentlig bare en måte å rett og slett lure meg selv på. – Om jeg kjøper et byggesett, så har jeg per definisjon ikke kjøpt en fluestang, men et byggesett. Som tenkt, så gjort.

Et spennende prosjekt for en som aldri så for seg at han noen gang skulle gjøre annet enn å sette sammen ferdig stangdeler for deretter å tusle ned i elva.
Her er den, min Epic 476 – Salsa.

/ Ronny /

Et kast i sesongåpningen

At det skulle byttes strømbrytere på alle hyttene i området var bare en fantastisk unnskyld for å reise til fjells for å starte fiskesesongen rekordtidlig. Jobben som elektrikeren skulle gjøre tok hele 15 minutter,  og deretter bar det rett i Hemmeligelva. Gjensynsgleden med elva er ubeskrivelig og det er like deilig hvert eneste år.

Forholdene kunne helt klart vært mye bedre, men det var tross alt 1. juni, smeltinga var ikke unnagjort og vannet var ganske kaldt. Dette var ting jeg kunne forvente, men verre var det med vinden. Yr sa 8 m/s, men det var garantert ganske mye  mer. Når vinden i tillegg kommer fra nord så er det vanskelige forhold i elva, men det finnes et lite unntak, en liten lomme av en kulp som beskyttes av store trær.

Hele veien opp til denne kulpen ga meg flere rynker i panna og mindre hår i allerede stigende viker. Alt for mye vind som gjorde at det verken var liv av insekter eller muligheter for å se vakende fisk. Vel fremme i kulpen gjorde jeg klar vinterens selvbygde stang, min Epic 476 Salsa, satte på en pheasant tail og stålsatte meg i motvinden. Eneste mulighet for å både bevare ørene og få ut flua, var å kaste baklengs.

Kastet går, nymfa lander, jeg trekker litt i snøret, får kontakt med flua og pang! Selvbygd stang, selvbundet flue, et kast og eufonisk lykke. Det blir en liten og deilig fight på en fantastisk myk og deilig glassfiberstang, men det ender med 7,3 hekto ørret i håven på sesongens, og ikke minst den nye stangas første kast.

Sesongåpning – 730gram CR

Bålkaffe

Full Flex næring

 

 

 

 

 

 

 

Fisken ble pent satt ut igjen, deretter var det bare å sette seg til langs elvebredden for å nyte elva og kaffen i trekoppen. Sårt savnet, høyst elsket. Endelig sesongåpning.

/ Ronny /

Sesongavslutning – Sømåa

Etter litt vurdering for og i mot ble det klart at vi skulle ta høstferien i Sømådalen. Vi i hytte og svigers i campingvogn.

Det skal sies at det var en liten baktanke med å legge høstferien dit, nemlig å få fisket litt. Vel oppe bar det avgårde for å kjøpe fiskekort, men det viste seg at den lokale butikken hadde sluttet å selge fiskekort ettersom inatur, som selger kortene, kun baserer seg på netthandel. Med et fantastisk bra nett (ironi) så var vi heldig at svigermor hadde med seg ice.net. Nok sutring! Vi fikk ordnet fiskekort.

Første dagen var det litt vind så jeg tok med 5’er stanga ned til elva men nede ved elva var det stille og greit. Det var sol i lufta og 9 grader. Det var lite med insekter på vannet og i lufta, men en og annen harr viste seg, så valget falt fort på å fiske med nymfer. Jeg fikk en harr på 40 cm på en ceramisk nymfe som største første dagen.

Andre dagen var det familieutflukt til Røros på formiddagen før elva ble for fristende. Temperaturen hadde sunket noen grader, noe som var svært merkbart både på aktiviteten i vannflata og antall fisk som viste seg. Jeg fisket konsekvent med Epic 476. Den lille rakkeren med DT snøre imponerer meg bare mer og mer, det er ingen problem å presentere #14 ceramiske nymfer med tungstenhode ut til 15 meter. Det ble to små harr hvorpå den største var ca 25 cm.

Tredje dagen var temperaturen sunket ett par grader nedover til 4 grader. Ingen insekter og kun en håndfull med harr som viste seg, men bare utenfor rekkevidde. Store områder ble fisket av med nymfer, men det var ingen som ville leke.

Alt i alt en hyggelig tur. Neste sesong sesong satser jeg på å reise oppover Engerdalen tidligere enn oktober.

/ Ørjan /

Test av Epic 476

16. april er en personlig merkedag, vår bryllupsdag, men det er også den dagen da jeg testet min Epic 476 i marka.
Det siste kona sa til meg før jeg fikk en klem og gikk ut døra var «lov meg en ting, kos deg».

Det var en glad gutt med forventningsfulle tanker som trasket innom marka sammen med svigerfar og svigerbror med håp om insekter på vannet og vakende fisk.

image

Første turen er alltid litt nervepirrende. Hvordan fungere kastingen, er det insekter i luften, vaker det, har jeg med de rette fluene.
Ikke bare har jeg ny stang for sesongen, min Epic 476, men for en som kun har fokusert på tørt skal nå konsentrere seg først og fremst om nymfefiske så er det mye surrer inni hodet. En ting er å lese bok etter bok, binde fluer, fortoms indikatorer etc etc. Men for er det å fiske, være der ute, lære nye ting og utvide sitt eget repertoar, det er det viktigste og det er målet mitt for 2016 sesongen.

Vel nede ved Smalvann, et lite tynt lag med is ligger enda i sørenden av vannet.
image

Smalvann i Østmarka er ikke det vannet med størst fisk i marka men det er fint å besøke som første tur for å kaste litt.

image

image

Det nærmeste jeg kom napp var å komme i nærheten av denne krabaten som hadde lagt seg til en halv meter fra akkurat der jeg skulle stå.

image

Men mest av alt var det befriende å få bekreftet at stanga fungerer utmerket selv med en rusten kastearm.

image

 

/ Ørjan /