Påske – den andre veien

Vanligvis er jeg han som koser meg på fjellet med ski, pils i solveggen og nøttebrun pannbrask i påsken. Jeg nyter virkelig tiden, samtidig som et lite øye titter på oppdateringer i sosiale medier som forteller om strålende sykkelføre og strudlende sjøørrettfiske i lavlandet. I år blir det motsatt, sykkelen ruller og 7er stanga svinger seg etter havets sølv, mens et sporadisk bilde fra fjellet forsvinner gjennom feeden min.

Klargjøring og rekognosering
Jeg gjorde som de store gutta gjør. Frem med Gule Sider, 1881, sjøkartene hos Kartverket og andre nettsider som presenterer jorden fra himmelen.

Illustrasjonsfoto

Jeg jaktet noen sørvendte bukter med varierte bunnforhold og fant noen interessante områder ikke langt fra her jeg bor. Et av målene var å prøve å styre litt unna de kjente stedene jeg ofte drar til, og hvor det veldig ofte er kø og stor tetthet av fiskere – ikke nødvendigvis på grunn av Corona, men vel så mye for å prøve å utvide horisonten litt.

Jeg dro avgårde med kaffe på termos og godt mot i linekurven. Den sørvendte bukta jeg hadde pekt meg ut ga absolutt håp, til tross for at pålandsvinden tidvis var i røffeste laget. Vinden avtok litt etterhvert og jeg fikk fisket av de stedene jeg hadde pekt meg ut på forhånd.
Ingen tegn til fisk, men den drøye timen jeg fikk ute var et fint lite avbrekk i en monoton hverdag.

Inntrekk

Stedet har jeg stor tro på og kommer garantert til å dra tilbake hit om ikke lenge. Lite folk, sydvendt, varierte bunnforhold og tilgangen på dypere vann gjør at jeg har tro. Det faktum at jeg har fått fisk i buktene både nord og sør for dette stedet gjør ikke trua mindre.

/ Ronny /

Fortom – «the missing link»

Finnes den perfekte fortommen eller kan man klare seg uten en ferdig tapert fortom?

Foruten fluevalg så er valg av fortom- og spiss materiale et omhyggelig diskusjonstema innad i FULLflex.
Vi har våre egne preferanser hva vi sverger til mens enkelte av oss kan til tider bli litt for nerdete og detaljfokusert i tilnærmingen hva angår «the missing link» mellom snøre og flue.

Helt i starten, da en «voksen» knøt på fortomen med nåleknuten, var det en 9 fot fortom og en rull med 0,14 Climax jeg ble utstyrt med, og det fungerte.
Etter hvert tok jeg også i bruk en 5 fot Polyleader hvor jeg satte på en lang spiss, igjen med 0,14 Climax, å ja det fungerte også.

Tvangstankene på å knyte egne fortomer kom etterhvert sigende, så da ble noen ruller med Maxima handlet inn og ja det fungerte også slik det skulle. Men med 4 til 5 tykkelsen på fortommen så ble det etter hvert litt mye å holde orden i spolene når knuter oppstod.

De senere år så har «the missing link» variert mellom Rio, Hends, Stroft og Trouthunter uten at jeg har vært i ekstase, men de har fungert greit. Det har vært utallige variasjoner i tykkelser og lengder montert med nåleknute på snørene mine.

Nåleknuten har vært valgt som det estetisk gjennom mange år da løkke-løkke har vært et ikke-tema hos meg. Løkkene på fluesnørene har blitt klipt vekk og for å få estetikken så har fortommen blitt montert gjennom fluesnøre. Det viktigste har for meg vært å få en sømløs overgang som ser veldig pen ut, men du verden så mye nerdete idioti dette resulterer i, jeg vil jo  bare fiske.

Som sagt så høres det nerdete ut men jeg har ikke vært fornøyd med «the missing link». Enten har fortommen vært for lange, butt-del for tykk eller så har fortommen kveilet seg som s-er på overflaten. Å stå å dra nylon for å strekke fortommen syns jeg tar tid, jeg vil jo bare fiske. Til mine fluesnøre i klasse 3 og 4 syns jeg butt-delene på taperte fortommer blir rett og slett blir for tykke i forhold fluesnørene.

Jeg har så smått startet min søken etter «the missing link» mellom fluesnøre og flue og det vil fortsette frem mot sesongstart av 2018-sesongen med utgangspunkt i å gjøre det vanskelige valget helt enkelt, eller det enkle valget vanskelig.

/ Ørjan /

Et kast i sesongåpningen

At det skulle byttes strømbrytere på alle hyttene i området var bare en fantastisk unnskyld for å reise til fjells for å starte fiskesesongen rekordtidlig. Jobben som elektrikeren skulle gjøre tok hele 15 minutter,  og deretter bar det rett i Hemmeligelva. Gjensynsgleden med elva er ubeskrivelig og det er like deilig hvert eneste år.

Forholdene kunne helt klart vært mye bedre, men det var tross alt 1. juni, smeltinga var ikke unnagjort og vannet var ganske kaldt. Dette var ting jeg kunne forvente, men verre var det med vinden. Yr sa 8 m/s, men det var garantert ganske mye  mer. Når vinden i tillegg kommer fra nord så er det vanskelige forhold i elva, men det finnes et lite unntak, en liten lomme av en kulp som beskyttes av store trær.

Hele veien opp til denne kulpen ga meg flere rynker i panna og mindre hår i allerede stigende viker. Alt for mye vind som gjorde at det verken var liv av insekter eller muligheter for å se vakende fisk. Vel fremme i kulpen gjorde jeg klar vinterens selvbygde stang, min Epic 476 Salsa, satte på en pheasant tail og stålsatte meg i motvinden. Eneste mulighet for å både bevare ørene og få ut flua, var å kaste baklengs.

Kastet går, nymfa lander, jeg trekker litt i snøret, får kontakt med flua og pang! Selvbygd stang, selvbundet flue, et kast og eufonisk lykke. Det blir en liten og deilig fight på en fantastisk myk og deilig glassfiberstang, men det ender med 7,3 hekto ørret i håven på sesongens, og ikke minst den nye stangas første kast.

Sesongåpning – 730gram CR

Bålkaffe

Full Flex næring

 

 

 

 

 

 

 

Fisken ble pent satt ut igjen, deretter var det bare å sette seg til langs elvebredden for å nyte elva og kaffen i trekoppen. Sårt savnet, høyst elsket. Endelig sesongåpning.

/ Ronny /

Fluefiskedag – innendørs

Vi gjorde som i fjor og la turen innom Fluefiskedagen i Skedsmohallen. Vi hadde egentlig ingen plan for noen tunge innkjøp eller spesielle ting vi skulle se etter, men bare en liten formiddag i fluefiskemiljøet lokket nok til å få oss avgårde opp til Lillestrøm.

Her traff vi på mange gamle kjente og hyggelige folk. Bernt fra Hooked.no var selvfølgelig på plass med entusiasme og speakerstemme. Ekstra moro var det å treffe på Thorbjørn fra Fiskeyngel. Thorbjørn er en allsidig fisker som også har fått øynene opp for at fluefiskets mystikk kan være verdt å utforske litt nærmere, noe som varmer hjertene til oss gutta i Full Flex!

Vi tok en prat med Tommy fra Flyfish Europe og Utras, og vi fikk teste Scott sin Flex stang. Uten at noen av oss har denne stanga i stangparken, så kjenner vi nærhet til den på grunn av navnet og vi ville gjerne prøve den. Strengt tatt burde Full Flex fisket med Flex fra Scott Fly Rods hele tiden. Vi valgte å teste en  8’6 i klasse #4 med et matchende All-Round Taper snøre (ART) fra Scientific Anglers. Dette er en god og allsidig stang som leverer akkurat det du forventer av en stang fra Scott og med en klassisk fin finish er det ikke vanskelig å gi den tommel opp. Jeg likte også ART-snøret fra SA veldig godt og innrømmer lett at dette vekket min nysgjerrighet med tanke på en ledig spole som ligger i snellebagen og føler på ensomheten.

wp-1488637714578.jpg

Scott Flex 8’6 #4

wp-1488637714580.jpg

Ørjan prøvekaster FLEX

wp-1488637714579.jpg

Bjørnar underviser

 

 

 

 

 

 

 

Etter at vi hadde gjort oss ferdig i hallen dro vi selvfølgelig en tur innom Jarle & Bjørnar, for en hyggelig prat og en god kopp kaffe. Som vanlig stiller Bjørnar opp og forklarer og deler kunnskap der vi har hull i databasen vår. Denne gangen var temaet «orginalfargen på pheasant tail fjær» og Bjørnar leverer i kjent stil varene.

Etter en liten tur hjemom klarte jeg å snike meg en tur innom Nordisk på Lysaker Brygge, mest for å ta en titt, men også for å kaste et lite blikk på fluene til Eivind Berulfsen som var i butikken for å dele av sin kunnskap. Tida var ikke helt på min side, så jeg fikk aldri satt meg ned for å studere bindeteknikken og slå av en prat, men det er fascinerende å se fingerferdighetene til Fluefiskern når han jobber foran stikka. En glimrende fluebinder som vi har mye å lære av, og det er ikke få ganger vi har sett gjennom bindebeskrivelsene hans på Youtube.

Eivinf binder fluer på Nordisk

Eivind binder fluer på Nordisk

/ Ronny /

Sesongdebut, på flere måter

Det tikket inn en sms fra Ørjan om at han vurderte en tur til sjøen for å se om det var noe sjøørret på gang, underforstått med at han var klar for kaffe og skravlings på tur. Vi kastet oss rundt begge to og gjorde plass i kalenderen og satte kursen mot sjøen.
Et par timer avspasering og avgårde i det fine vinterværet for å kjenne at sola varmet litt og oppleve at fjorden lå blikkstille i februarlufta.

Det realistiske målet med turen var nok aldri Full Flex på stengene, men heller å få sesongdebutert på tur, kastet litt, dynket noen nye fluer og ikke minst kaffe i trekoppene.

Det har blitt slik på noen av våre turer i serien #Fluetur at den som først får fisk må bade naken i elva. Mest for å piske han som brøyter seg frem for å fiske og tar minst ansvar for fellesskapet, men også som en litt morsom gimikk. Jeg vet ikke om Ørjan rett og slett var proppfull av selvtillit på første fisk i år, eller om det rett og slett skyldes glatte steiner, men å kaste seg under i Oslofjorden i februar var vel litt i overkant. Uansett får du det ikke godkjent som bading. Klærne var på og du hadde heller ikke fått fisk. Du fikk iallefall fyrt av en solid latterkule hos meg.

Kaffe og kos

Kaffe og kos

Turen var som forventet. Mest kaffe, litt fisking og minst fisk. Vi har begge startet i nye jobber, så det var bra med en liten pust i bakken for å debriefe litt inntrykk.

Vi gleder oss til mange flere turer i år.

/ Ronny /

Sesongavslutning – Sømåa

Etter litt vurdering for og i mot ble det klart at vi skulle ta høstferien i Sømådalen. Vi i hytte og svigers i campingvogn.

Det skal sies at det var en liten baktanke med å legge høstferien dit, nemlig å få fisket litt. Vel oppe bar det avgårde for å kjøpe fiskekort, men det viste seg at den lokale butikken hadde sluttet å selge fiskekort ettersom inatur, som selger kortene, kun baserer seg på netthandel. Med et fantastisk bra nett (ironi) så var vi heldig at svigermor hadde med seg ice.net. Nok sutring! Vi fikk ordnet fiskekort.

Første dagen var det litt vind så jeg tok med 5’er stanga ned til elva men nede ved elva var det stille og greit. Det var sol i lufta og 9 grader. Det var lite med insekter på vannet og i lufta, men en og annen harr viste seg, så valget falt fort på å fiske med nymfer. Jeg fikk en harr på 40 cm på en ceramisk nymfe som største første dagen.

Andre dagen var det familieutflukt til Røros på formiddagen før elva ble for fristende. Temperaturen hadde sunket noen grader, noe som var svært merkbart både på aktiviteten i vannflata og antall fisk som viste seg. Jeg fisket konsekvent med Epic 476. Den lille rakkeren med DT snøre imponerer meg bare mer og mer, det er ingen problem å presentere #14 ceramiske nymfer med tungstenhode ut til 15 meter. Det ble to små harr hvorpå den største var ca 25 cm.

Tredje dagen var temperaturen sunket ett par grader nedover til 4 grader. Ingen insekter og kun en håndfull med harr som viste seg, men bare utenfor rekkevidde. Store områder ble fisket av med nymfer, men det var ingen som ville leke.

Alt i alt en hyggelig tur. Neste sesong sesong satser jeg på å reise oppover Engerdalen tidligere enn oktober.

/ Ørjan /

#Fluetur2016

Man kan ikke få i både pose og sekk heter det. I vårt tilfelle så tok fiskekløen helt over og påførte oss skrivesperre. Det har derfor vært ganske stille i lang stund, men det er på tide å sette noen ord på noen av årets opplevelser, før vi tar sats og sikter mot en ny sesong.

Vi fulgte oppskriften fra #Fluetur2015 og pakket bilen kvelden i forveien og satte kursen mot elva etter lunsj på onsdag. En kjapp tur innom Kiwi på Leira før vi tok av hovedveien og klatret til fjells.

Vel fremme og en snartur innom kjølebagen så var det å montere utstyret og komme seg oppstrøms for å se om det var fisk som beitet på insekter. Vi opplevde litt varierende fiske de første dagene, hvor været og insektslivet varierte veldig fra time til time. Vi hadde også lengre perioder med tungt nedbør, som gjorde at vi måtte grave litt dypt i flueboksene etter passende imitasjoner. Dette samtidig som vi forbannet vår egen neglisjering av slike fluer gjennom vinterens fluebindesesong og noterte oss bak øret at vi hadde en jobb å gjøre når minusgradene igjen inntar landet. Det var først mot slutten av turen at vi fikk de beste opplevelsene med fisk i håven.

Ørjan var nedstrøms og prøvde lykken på det stille partiet nedenfor den vanskelige svingen, da et varsel på telefonen min kunne fortelle om fangstrapport.
Et halvkilo ørret hadde tatt en palmermygg i størrelse #16 og sikret årets første nettkjenning for Ørjan. Palmermygg er en flue som vi ofte benevner som «sikkerstikk-flua» i denne elva.

Tatt nedstrøms av Ørjan

Jeg fikk en fin ørret på 610 gram litt oppstrøms i forhold til hvor Ørjan fanget. Den ble tatt på en burgunder pheasant tail nymfe i en kulp med litt strøm i vannet. Deilig følelse å ha full flex på stanga, mens pulsen jobber og gleder seg til nettkjenning.
Foruten disse fiskene ble det tatt et par i ok størrelse, men det meste som var innom håven var i overkant smått, eller iallefall ikke veldig stort.

img_20160625_173923312

From fisk

img_20160625_174232493

Fine farger

 

Lørdag dro vi på rekognosering i en ny dal og en ny elv. Et sted vi tidligere bare har studert på kartet og diverse flyfoto på det store internettet. Naturen i dalen var helt spektakulær og elva var som tatt ut fra et postkort med stempel fra New Zealand. Dessverre var ikke elva helt klar for vårt besøk. Elva var ganske stor og iskald av ferskt smeltevann og det var ingen insekter å se i elva og vi bestemte oss for å dra tilbake til kjente forhold og heller prøve lykken i denne fantastiske elva litt senere på året.

Nedstrøms

Oppstrøms

Nedstrøms

Nedstrøms

 

 
Årets tur ga oss noe å tenke på. Kulpene nedstrøms som i 2015 leverte fisk var i år helt uten nærvær av vakende fisk. Totalt dødt og egentlig ganske skuffende i forhold til forventningene. Det positive var at det var langt flere og større fisk oppstrøms enn forrige år. Lite vann i elva, tregt drag og sakteflytende vann ga oss egentlig et ganske vanskelig fiske, men vi fikk landet noen hver og kjent på følelsen av FULL Flex på stengene våre.

Fantastisk solnedgang

Takk for turen!

/ Ronny /

Elva lå der i år også

Jeg hadde fått ordnet meg slik at jeg fikk meg et døgn med fiske på hytta. Det ble mumlet hjemme om at det var langt å kjøre for en dags fiske, men jeg ser det litt på en annen måte.  Det handler vel så mye om å komme seg ut, tilbake til der man trives best og for å sjekke hvordan forholdene er i forhold til tidligere år på denne tida. Det er disse stundene man har drømt om siden høsten ble til vinter, og ventetida har vært lang nok. – Jeg måtte bare ut for å sjekke om elva lå der i år også.

Capsen til @fullyflexed

Capsen til @fullyflexed

Det var med en blanding av glede, ydmykhet og barnslig iver jeg parkerte ikke så langt fra elva og tok turen oppstrøms for å se etter insekter, vakende fisk og hvordan vannstanden var i elva.
En lang dag i elva ga meg mange svar på de tingene jeg har lurt på og tenkt på gjennom en lang vår og forsommer. Snøsmeltingen var kommet mye lengre enn i fjor på denne tiden og det er ikke skremmende mye snø igjen oppe i fjellene. Dette har også medført at vannstanden var mye lavere enn hva jeg både hadde trodd og håpet på. Fingrene krysses for at det tar seg litt opp de neste dagene, med all nedbøren som er forventet å komme. Fisken var på plass i elva, riktignok ikke helt på de stedene jeg forventet den skulle være, men jeg vet av erfaring at dette kan varierer fra dag til dag og fra morgen til kveld i denne elva. I tillegg var det godt å se et yrende insektsliv, både i lufta, men også på vannflata. Samlingen av myggstikk tok seg opp mot nye høyder, men jeg tenker at slik er livet som fluefisker, det er helt greit.
Jeg lever jo tross alt med min egen filosofi i hodet:

                                                              Ørreten ta mygga.
                                                                Mygga tar meg.
                                                                 Jeg tar ørreten.

Døgnflue

Døgnflue

Årets første

Årets første

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Nå er det bare å smøre opp snørene igjen og hente fart til #Fluetur2016, elva ligger der og jeg er helt sikkert på at den har ventet like mye på oss, som vi har ventet på den!

/ Ronny /

Rusten pangstart

Etter å ha tilbrakt påsken på over 1000moh og sett alle oppdateringerer på diverse sosiale medier om sjøørret som ble fanget både her og der var kriblingene i kroppen uutholdelige. Onsdag fikk jeg ryddet et lite tidsvindu etter jobb og dro rett til sjøen med en ekstra brødskive i baklomma og kaffe på termosen.

Vel fremme ved fjorden ble jeg møtt av bølger som skummet hvitt på toppene. Med friskt pågangsmot startet jeg fiskingen og var som vanlig beinhard optimist.

Endelig igang

Endelig igang

Optimismen gikk raskt over til tunge tanker om hvor rusten jeg var. Kastingen satt ikke helt, kalde fingre som dunket i linekurven, vinden rett i tryne og tilsynelatende svart hav foran meg. Jeg jobbet meg gjennom kastingen og gjorde buktene trangere for å komme gjennom vinden og ting ble litt lysere for meg. I det tanken slo meg at jeg kanskje burde ha ofret en time eller tre med kasting inne i idrettshallen til fordel for de ekstra timene med fluebinding så smalt det. Et solid hugg og min gode kjære Scott X2S stod i FULL FLEX.

Kilosfisk i sesongdebuten

Kilosfisk i sesongdebuten

Som så mange sjøørreter tidligere hadde denne latt seg lure av en silver holographic dubbing reke, som er omtalt blant saltvannsfluene våre. En lang og fin kamp ble kronet med nettkjenning og årets første fisk i håven. Som ren bonus var det helt utrolig deilig å bryte kilosgrensa tre kvarter inn i årets sesong, dette lover bra.

Dette var eneste fisken jeg var borti og resten av kvelden gikk med til kasting og utprøving av noen ulike fluer. Planen før jeg dro var også å teste en ny stang, men alt for kalde fingre var ikke så sugen på å fikle med små detaljer – neste gang, kanskje.
Vinden avtok etterhver som det nærmet seg kvelden. Rett før jeg dro hjem lå fjorden helt flat og jeg så 3-4 vak, men godt utenfor kastehold. Det betyr iallefall at det er fisk i fjorden og jeg ser allerede frem til neste tur.

/ Ronny /

Når voksne menn gråter..

Endelig!
Jeg er inne i min fjerde sesong som hytteeier i Valdres og føler på mange måter jeg har brukt tida godt der oppe. Både til å skaffe meg selv erfaring og kunnskap på fisket gjennom teori og lokalkunnskap, men også i form av det praktiske i forhold til hva som fungerer hvor, og ikke minst når.

Drømmen om kilosgrensa har hele tiden vært der, og jeg har bare lurt på når det er min tur. Jeg har snakket med flere som har bikket den og også de som har vært på sporet av neste nivå, to-kilos grensa. (1,8kg og 1,9kg).
Selv har jeg vært over 900gr flere ganger, men de irriterende siste 50 grammene har manglet. – Som livslang optimist har jeg skjønt at jeg bare må være der på riktig sted, til riktig tid og så vil det skje meg også.

5. juli startet med topptur som tok meg nesten 1500moh og jeg hadde utsikt over fiskeeldoradoet mitt. Litt senere på ettermiddagen satt jeg ved bredden av elva og så opp på toppen jeg tidligere hadde vært på. Ingen tvil om at jeg trives best på denne siden av naturen.

Klokken var bikket midnatt og jeg gikk oppstrøms for å se om det stod fisk på brekket. Det bruker å stå en og annen der vannet renner ut i elva for å supe i seg godsaker som kommer seilende og har kurs nedstrøms. Det stod ingen fisker akkurat på brekket, men det var litt sporadvis vaking i selve vannet. Ikke noe godt mønster, men typen vak og størrelsen fikk meg til å anslå at det var samme fisk, selv om det var litt avstand mellom vakene.

En tørr og god vårflue ble lagt litt på tvers av strømmen, 10-12 meter inn i vannet. I det den ble fanget opp av strømmen og skulle til å sette fart mot elva smalt det, et solid vak og flua var borte. Jeg ble litt overrasket selv og tilslaget kom nok et tiendedel senere enn hva jeg vanligvis gjør, men jeg tror det var det som faktisk berget dette. Fisken satt som bare det og det hele var i gang.

Jeg oppfattet ikke helt med en gang størrelsen på den, men krafta i utrasene og da jeg etterhvert så avstanden mellom hodet og halen gikk det opp for meg at det endelig var min tur. Jeg fikk fisken inn mot håven 4-5 ganger, men den var slettes ikke interessert i å bli med på dette frivillig. Hvor lang tid denne fighten tok, eller hvor mange utras fisken faktisk gjorde vet jeg ikke. Fokus var på å holde FULL Flex på stanga, samtidig som jeg prøvde å kontrollere innbytterpulsen min og de skjelvende beina som ville gått Kjell-Elvis en høy gang.

Da fisken endelig landet i håven og jeg tittet ned i nettmaskene var min umiddelbare tanke: «Herregud, den er garantert over kiloen, hvem kan jeg ringe, hvem er våken nå?!» Skjelvende fingre klarte akkurat å sende en sms til Ørjan om hva som lå i Bærumshåven og ventet på friheten igjen, før jeg ble sittende på kne i vannet, se ned i håven og kjenne på følelsen.
Først kom det ut som litt lett latter, før det gikk over i gråt. Tårer, snørr og hulking over at det ENDELIG var min tur!

1.35kg ren skjær lykke!

1.35kg ren skjær lykke!

/ Ronny /