Kola 2020 – #CCCP2020

Under 150 dager igjen!
Det har vært avklart en periode, men skrivekløen har tapt kampen mot kartstudier, fluebinding, oppdatering av utstyrsparken og andre fornuftige gjøremål før drømmeturen finner sted.

Vi har fått bekreftet plass og turen til Kola er bekreftet til uke 32 i 2020.
Det har vært knyttet stor spenning til fordeling av de ulike strekkene, og etter at den første fordelingen ble gjort, litt dealing fra vår norske gruppeleder, så har vi landet på  følgende strekk i vår uke:
Del I – Running (Saami kitchen – vil også være tilgjengelig)
Del II – First knee (tilgang til Second knee)

Forberedelser

For vår del er det jo selvfølgelig ukjent farvann, men for de som kjenner strekkene så er det absolutt spennende og kan by på både mange fisk, men også veldig stor fisk.

Forberedelsene våre er i gang med det som vi kaller #CCCP2020 – dette helt uten at vi har testet om det er politisk forankring å bruke en slik hashtag i 2020.

Morten – vår gruppeleder – har lagd en film fra forrige tur han var på. 40 minutter med ren nytelse, In Peace – Kola Peninsula 

/ Ronny /

 

 

 

#Fluetur2016

Man kan ikke få i både pose og sekk heter det. I vårt tilfelle så tok fiskekløen helt over og påførte oss skrivesperre. Det har derfor vært ganske stille i lang stund, men det er på tide å sette noen ord på noen av årets opplevelser, før vi tar sats og sikter mot en ny sesong.

Vi fulgte oppskriften fra #Fluetur2015 og pakket bilen kvelden i forveien og satte kursen mot elva etter lunsj på onsdag. En kjapp tur innom Kiwi på Leira før vi tok av hovedveien og klatret til fjells.

Vel fremme og en snartur innom kjølebagen så var det å montere utstyret og komme seg oppstrøms for å se om det var fisk som beitet på insekter. Vi opplevde litt varierende fiske de første dagene, hvor været og insektslivet varierte veldig fra time til time. Vi hadde også lengre perioder med tungt nedbør, som gjorde at vi måtte grave litt dypt i flueboksene etter passende imitasjoner. Dette samtidig som vi forbannet vår egen neglisjering av slike fluer gjennom vinterens fluebindesesong og noterte oss bak øret at vi hadde en jobb å gjøre når minusgradene igjen inntar landet. Det var først mot slutten av turen at vi fikk de beste opplevelsene med fisk i håven.

Ørjan var nedstrøms og prøvde lykken på det stille partiet nedenfor den vanskelige svingen, da et varsel på telefonen min kunne fortelle om fangstrapport.
Et halvkilo ørret hadde tatt en palmermygg i størrelse #16 og sikret årets første nettkjenning for Ørjan. Palmermygg er en flue som vi ofte benevner som «sikkerstikk-flua» i denne elva.

Tatt nedstrøms av Ørjan

Jeg fikk en fin ørret på 610 gram litt oppstrøms i forhold til hvor Ørjan fanget. Den ble tatt på en burgunder pheasant tail nymfe i en kulp med litt strøm i vannet. Deilig følelse å ha full flex på stanga, mens pulsen jobber og gleder seg til nettkjenning.
Foruten disse fiskene ble det tatt et par i ok størrelse, men det meste som var innom håven var i overkant smått, eller iallefall ikke veldig stort.

img_20160625_173923312

From fisk

img_20160625_174232493

Fine farger

 

Lørdag dro vi på rekognosering i en ny dal og en ny elv. Et sted vi tidligere bare har studert på kartet og diverse flyfoto på det store internettet. Naturen i dalen var helt spektakulær og elva var som tatt ut fra et postkort med stempel fra New Zealand. Dessverre var ikke elva helt klar for vårt besøk. Elva var ganske stor og iskald av ferskt smeltevann og det var ingen insekter å se i elva og vi bestemte oss for å dra tilbake til kjente forhold og heller prøve lykken i denne fantastiske elva litt senere på året.

Nedstrøms

Oppstrøms

Nedstrøms

Nedstrøms

 

 
Årets tur ga oss noe å tenke på. Kulpene nedstrøms som i 2015 leverte fisk var i år helt uten nærvær av vakende fisk. Totalt dødt og egentlig ganske skuffende i forhold til forventningene. Det positive var at det var langt flere og større fisk oppstrøms enn forrige år. Lite vann i elva, tregt drag og sakteflytende vann ga oss egentlig et ganske vanskelig fiske, men vi fikk landet noen hver og kjent på følelsen av FULL Flex på stengene våre.

Fantastisk solnedgang

Takk for turen!

/ Ronny /

#Fluetur2015

En svært etterlengtet tur! For å kutte ned på en veldig lang historie, så var det strengt tatt #Fluetur2014 som ble gjennomført i år..
Vi tok oss fri etter lunsj og satte kursen mot Valdres. Iveren etter å komme igang, var så stor at selv om værgudene ikke var i sitt beste humør valgte vi å dra rett i elva fremfor å installere oss på hytta, det kunne vi jo gjøre i mørket. Det handlet strengt tatt om  å få tatt livet av et par kastebasiller, få vist frem godstrekket rett etter sivet, og ikke minst sjekke om det stod fisk ved den store hvite steinen.

Dag to blåste bort for oss, heldigvis hadde vi en haspelstang i bilen og Ørjan hadde joggesko på beina, så vi velger å la dagen passere uten å si så mye mer om det.

Dag tre derimot var drømmedagen. Godt med varmegrader, en sol som lokket insektene til liv, svak tørrfluebris og FULL FLEX på stanga! Vi dro inn tidlig på formiddagen og ble møtt av et eldorado å fiske i. Etterhvert så vi fine fisker både på det tradisjonelle godstrekket, men etterhvert som vi bevegde oss både oppstrøms og nedstrøms, så vi flere av samme sorten. Vi linket opp med vår lokale kjentmann som ganske raskt fyllte håven med fisk. Største var på 950gr og lillebroren hans pressa vekta ned til 650gr. Jeg var litt nedstrøms da dette skjedde, og ikke uten grunn. Jeg hadde fått det for meg at det stod større fisk i en kulp lengre ned og var fast bestemt på å finne ut av dette, og ganske riktig. Det tok ikke lang tid før en brumlebass viste seg gjentatte ganger. Ikke noe supvak, eller rullevak, men mer slik som delfiner hopper når de skal lage show og tøffe seg. Dessverre var det alt for langt ut til den, men det var flere andre lengre inn. Jeg hadde hatt suksess med denne CDC Caddisen min og bestemte meg at den kunne være åte. Et par flyt, etterfulgt av litt striping ga resultater. Jeg så bølgende etter et voksent hode og en kraftig rygg komme som et tog opp bak flua og den satt. Følelsen av å få årets første som det var litt størrelse på var så deilig at jeg knapt finner ord for å beskrive det med. #innbytterpuls

Utsetting

Dag 4 ble det også tatt noen fisker i litt forskjellige størrelser, men først og fremst så var det bare utrolig deilig å ha satt av noen dager til og kun være tilstede i det som skjedde langs elvebreden. Vi opplevde forhold og vær i begge ender av skalaen, men summen av gode opplevelser, ny lærdom og ikke minst påfyll av motivasjon til å dra på ny tur, gjorde denne lille uken til en fantastisk inngang til sommeren og fiskesesongen.
Utsetting2

Vi fiskes!

/ Ronny /