Turan i fokus

Det er kanskje lett å si at «det e turan som telle» når man ikke håver inn fisk på hvert eneste kast.  Men det er faktisk noe med det. Litt av det vi vi jakter i tillegg til full flex på stanga og nettkjenning i håven er vel freden, roen, stillheten og den magiske spenningen som det å komme frem til favorittkulpen gir. Eller den barnslige spenningen som kribler i kroppen når man oppdager nye og ukjente perler.

Etter den litt spesielle sommeren i fjor var jeg spent på hva sommeren 2019 ville bringe. En sen vår med en veldig kald mai og delvis kjip juni berget egentlig litt av spenningen som var helt fraværende i fjor hvor det var takk for alt innen sankthans.

Fiske i fjellets stille vann

Sesongen på fjellet har likevel vært annerledes enn de tidligere årene og mye av dette takket være nye bekjentskaper. Jeg fikk noen dager i hemmeligelva hvor jeg og Ola kjentmann lurte noen fisker i håven, samt fikk pratet om livet, fiske, insektene og alle disse tingene vi snakker om når vi møtes langs elva.
Jeg var også så heldig å få fiske med Blankekongen noen dager på fjellet. Vi delte noen kaffekopper, utvekslet erfaringer, han viste frem den hemmelige steinen og jeg skravlet ivei om den ene kulpen som er bedre enn den andre i Hemmeligelva. Sammen dro vi også å fisket i en elv som jeg ikke hadde besøkt siden vårflommen i 2012. Forholdene var langt bedre anno 2019, men heller ikke optimale, men det var nok til at jeg (vi) garantert skal tilbake!
Men nye impulser blir det lettere å ta turen til andre og nye steder enn de man gjerne vender tilbake til hvert år. Noen av sommerens fotturer i Jotunheimen har også oppdaget noen skjulte perler som skal testes ut neste sommer, eller kanskje allerede i høst.

Rolig parti av elva

Appropo Blankekongen. Jeg vet ikke helt om ‘navnet’ tilsier at han er en legende eller en myte, men jeg har sett at han har fått fisk. tross navnet – stas!
Legenden og myten lever!

/ Ronny /

Fluefiskedag – innendørs

Vi gjorde som i fjor og la turen innom Fluefiskedagen i Skedsmohallen. Vi hadde egentlig ingen plan for noen tunge innkjøp eller spesielle ting vi skulle se etter, men bare en liten formiddag i fluefiskemiljøet lokket nok til å få oss avgårde opp til Lillestrøm.

Her traff vi på mange gamle kjente og hyggelige folk. Bernt fra Hooked.no var selvfølgelig på plass med entusiasme og speakerstemme. Ekstra moro var det å treffe på Thorbjørn fra Fiskeyngel. Thorbjørn er en allsidig fisker som også har fått øynene opp for at fluefiskets mystikk kan være verdt å utforske litt nærmere, noe som varmer hjertene til oss gutta i Full Flex!

Vi tok en prat med Tommy fra Flyfish Europe og Utras, og vi fikk teste Scott sin Flex stang. Uten at noen av oss har denne stanga i stangparken, så kjenner vi nærhet til den på grunn av navnet og vi ville gjerne prøve den. Strengt tatt burde Full Flex fisket med Flex fra Scott Fly Rods hele tiden. Vi valgte å teste en  8’6 i klasse #4 med et matchende All-Round Taper snøre (ART) fra Scientific Anglers. Dette er en god og allsidig stang som leverer akkurat det du forventer av en stang fra Scott og med en klassisk fin finish er det ikke vanskelig å gi den tommel opp. Jeg likte også ART-snøret fra SA veldig godt og innrømmer lett at dette vekket min nysgjerrighet med tanke på en ledig spole som ligger i snellebagen og føler på ensomheten.

wp-1488637714578.jpg

Scott Flex 8’6 #4

wp-1488637714580.jpg

Ørjan prøvekaster FLEX

wp-1488637714579.jpg

Bjørnar underviser

 

 

 

 

 

 

 

Etter at vi hadde gjort oss ferdig i hallen dro vi selvfølgelig en tur innom Jarle & Bjørnar, for en hyggelig prat og en god kopp kaffe. Som vanlig stiller Bjørnar opp og forklarer og deler kunnskap der vi har hull i databasen vår. Denne gangen var temaet «orginalfargen på pheasant tail fjær» og Bjørnar leverer i kjent stil varene.

Etter en liten tur hjemom klarte jeg å snike meg en tur innom Nordisk på Lysaker Brygge, mest for å ta en titt, men også for å kaste et lite blikk på fluene til Eivind Berulfsen som var i butikken for å dele av sin kunnskap. Tida var ikke helt på min side, så jeg fikk aldri satt meg ned for å studere bindeteknikken og slå av en prat, men det er fascinerende å se fingerferdighetene til Fluefiskern når han jobber foran stikka. En glimrende fluebinder som vi har mye å lære av, og det er ikke få ganger vi har sett gjennom bindebeskrivelsene hans på Youtube.

Eivinf binder fluer på Nordisk

Eivind binder fluer på Nordisk

/ Ronny /

Sesongdebut, på flere måter

Det tikket inn en sms fra Ørjan om at han vurderte en tur til sjøen for å se om det var noe sjøørret på gang, underforstått med at han var klar for kaffe og skravlings på tur. Vi kastet oss rundt begge to og gjorde plass i kalenderen og satte kursen mot sjøen.
Et par timer avspasering og avgårde i det fine vinterværet for å kjenne at sola varmet litt og oppleve at fjorden lå blikkstille i februarlufta.

Det realistiske målet med turen var nok aldri Full Flex på stengene, men heller å få sesongdebutert på tur, kastet litt, dynket noen nye fluer og ikke minst kaffe i trekoppene.

Det har blitt slik på noen av våre turer i serien #Fluetur at den som først får fisk må bade naken i elva. Mest for å piske han som brøyter seg frem for å fiske og tar minst ansvar for fellesskapet, men også som en litt morsom gimikk. Jeg vet ikke om Ørjan rett og slett var proppfull av selvtillit på første fisk i år, eller om det rett og slett skyldes glatte steiner, men å kaste seg under i Oslofjorden i februar var vel litt i overkant. Uansett får du det ikke godkjent som bading. Klærne var på og du hadde heller ikke fått fisk. Du fikk iallefall fyrt av en solid latterkule hos meg.

Kaffe og kos

Kaffe og kos

Turen var som forventet. Mest kaffe, litt fisking og minst fisk. Vi har begge startet i nye jobber, så det var bra med en liten pust i bakken for å debriefe litt inntrykk.

Vi gleder oss til mange flere turer i år.

/ Ronny /

Minner fra marka

Vi drømmer vel alle om de store, tunge, lange og kraftfulle utrasene, de som man egentlig oftere har sett på film enn man har opplevd selv. De utrasene hvor snellebremsen hyler og skriker om nåde og gjerne skulle ønske man var blitt noe annet enn en brems her i livet.

Noen ganger så er drømmen mye enklere enn som så. Savnet og drømmen går i ett og jeg klarer egentlig ikke helt å skille mellom hva jeg strengt tatt drømmer om og hva jeg savner. Når vinteren har ligget kald og tung lenge nok, er gjerne en tur i marka alt jeg ønsker meg.  Da handler det ikke om størst, lengst, mest eller et trofé på hylla, men rett og slett om å tilfredsstille savnet etter å være i naturen, lytte på lyden, drikke kaffe av trekoppen og svinge fluesnøret gjennom hordene av mygg som endelig har sett dagens lys.

img_20160530_190526712

Nydelig

Jeg bruker ofte å ta en tidlig tur i marka for å tilfredsstille behovet etter grønn natur, og for andre året på rad ble turen lagt til et bittelite tjern i Lommedalen. Her er det masse fisk, usjenert og en fantastisk akustikk av lydene som fuglene lager. Skjønt, jeg skrev fisk, men burde nok strengt tatt skrevet småfisk, men snille tunger skal ha det til at OFA har satt ut et knippe litt røslige ørreter i håp om at tjernet skal kunne by på en og annen positiv overraskelse. Ikke vet jeg om det stemmer, men innerst inne kjenner jeg at det hele blir litt mer spennende om jeg velger å tro at det er sant.

Det tok ikke mer enn to kast før årets første fisk var i håven, nøyaktig et mer enn året før. Uansett er det like deilig hver gang å vite at det man har produsert bak bindestikka fungerer i praksis. Etter et par fornøyde sms til Ørjan og en god kopp kaffe senere fisket jeg meg videre rundt hele tjernet. Jeg fikk testet årets batch av nye fluer, kastet med med min Scott A4 #3 og fikk donert litt blod til årets kolleksjon av mygg i Bærumsmarka.

img_20160530_181203525_hdr

img_20160530_184946753

Turens minste fisk

img_20160530_210256

 

Det midterste bilde illustrerer det meste. Dette var turens minst fangst, den største av de fem jeg hadde innom håven var ikke skremmende mye større, men det var ikke det denne turen handlet om. Turen kan oppsummeres med noen få stikkord: Frisk luft, myggstikk, fuglesang, kasting, fisk og kaffe. Mål nådd!

/ Ronny /

#Fluetur2016

Man kan ikke få i både pose og sekk heter det. I vårt tilfelle så tok fiskekløen helt over og påførte oss skrivesperre. Det har derfor vært ganske stille i lang stund, men det er på tide å sette noen ord på noen av årets opplevelser, før vi tar sats og sikter mot en ny sesong.

Vi fulgte oppskriften fra #Fluetur2015 og pakket bilen kvelden i forveien og satte kursen mot elva etter lunsj på onsdag. En kjapp tur innom Kiwi på Leira før vi tok av hovedveien og klatret til fjells.

Vel fremme og en snartur innom kjølebagen så var det å montere utstyret og komme seg oppstrøms for å se om det var fisk som beitet på insekter. Vi opplevde litt varierende fiske de første dagene, hvor været og insektslivet varierte veldig fra time til time. Vi hadde også lengre perioder med tungt nedbør, som gjorde at vi måtte grave litt dypt i flueboksene etter passende imitasjoner. Dette samtidig som vi forbannet vår egen neglisjering av slike fluer gjennom vinterens fluebindesesong og noterte oss bak øret at vi hadde en jobb å gjøre når minusgradene igjen inntar landet. Det var først mot slutten av turen at vi fikk de beste opplevelsene med fisk i håven.

Ørjan var nedstrøms og prøvde lykken på det stille partiet nedenfor den vanskelige svingen, da et varsel på telefonen min kunne fortelle om fangstrapport.
Et halvkilo ørret hadde tatt en palmermygg i størrelse #16 og sikret årets første nettkjenning for Ørjan. Palmermygg er en flue som vi ofte benevner som «sikkerstikk-flua» i denne elva.

Tatt nedstrøms av Ørjan

Jeg fikk en fin ørret på 610 gram litt oppstrøms i forhold til hvor Ørjan fanget. Den ble tatt på en burgunder pheasant tail nymfe i en kulp med litt strøm i vannet. Deilig følelse å ha full flex på stanga, mens pulsen jobber og gleder seg til nettkjenning.
Foruten disse fiskene ble det tatt et par i ok størrelse, men det meste som var innom håven var i overkant smått, eller iallefall ikke veldig stort.

img_20160625_173923312

From fisk

img_20160625_174232493

Fine farger

 

Lørdag dro vi på rekognosering i en ny dal og en ny elv. Et sted vi tidligere bare har studert på kartet og diverse flyfoto på det store internettet. Naturen i dalen var helt spektakulær og elva var som tatt ut fra et postkort med stempel fra New Zealand. Dessverre var ikke elva helt klar for vårt besøk. Elva var ganske stor og iskald av ferskt smeltevann og det var ingen insekter å se i elva og vi bestemte oss for å dra tilbake til kjente forhold og heller prøve lykken i denne fantastiske elva litt senere på året.

Nedstrøms

Oppstrøms

Nedstrøms

Nedstrøms

 

 
Årets tur ga oss noe å tenke på. Kulpene nedstrøms som i 2015 leverte fisk var i år helt uten nærvær av vakende fisk. Totalt dødt og egentlig ganske skuffende i forhold til forventningene. Det positive var at det var langt flere og større fisk oppstrøms enn forrige år. Lite vann i elva, tregt drag og sakteflytende vann ga oss egentlig et ganske vanskelig fiske, men vi fikk landet noen hver og kjent på følelsen av FULL Flex på stengene våre.

Fantastisk solnedgang

Takk for turen!

/ Ronny /

Elva lå der i år også

Jeg hadde fått ordnet meg slik at jeg fikk meg et døgn med fiske på hytta. Det ble mumlet hjemme om at det var langt å kjøre for en dags fiske, men jeg ser det litt på en annen måte.  Det handler vel så mye om å komme seg ut, tilbake til der man trives best og for å sjekke hvordan forholdene er i forhold til tidligere år på denne tida. Det er disse stundene man har drømt om siden høsten ble til vinter, og ventetida har vært lang nok. – Jeg måtte bare ut for å sjekke om elva lå der i år også.

Capsen til @fullyflexed

Capsen til @fullyflexed

Det var med en blanding av glede, ydmykhet og barnslig iver jeg parkerte ikke så langt fra elva og tok turen oppstrøms for å se etter insekter, vakende fisk og hvordan vannstanden var i elva.
En lang dag i elva ga meg mange svar på de tingene jeg har lurt på og tenkt på gjennom en lang vår og forsommer. Snøsmeltingen var kommet mye lengre enn i fjor på denne tiden og det er ikke skremmende mye snø igjen oppe i fjellene. Dette har også medført at vannstanden var mye lavere enn hva jeg både hadde trodd og håpet på. Fingrene krysses for at det tar seg litt opp de neste dagene, med all nedbøren som er forventet å komme. Fisken var på plass i elva, riktignok ikke helt på de stedene jeg forventet den skulle være, men jeg vet av erfaring at dette kan varierer fra dag til dag og fra morgen til kveld i denne elva. I tillegg var det godt å se et yrende insektsliv, både i lufta, men også på vannflata. Samlingen av myggstikk tok seg opp mot nye høyder, men jeg tenker at slik er livet som fluefisker, det er helt greit.
Jeg lever jo tross alt med min egen filosofi i hodet:

                                                              Ørreten ta mygga.
                                                                Mygga tar meg.
                                                                 Jeg tar ørreten.

Døgnflue

Døgnflue

Årets første

Årets første

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Nå er det bare å smøre opp snørene igjen og hente fart til #Fluetur2016, elva ligger der og jeg er helt sikkert på at den har ventet like mye på oss, som vi har ventet på den!

/ Ronny /

FULLflex på SØ-tur

Årets første sjøørret tur med fulltallig FULLflex.

Vi hadde satt av 10. april for en felles sjøørret tur i FULLflex med fokus på at dette var årets første tur hvor vi var fulltallig, begge to var med.

20160410_100008

For min egen del så hadde forberedelsene vært nitidige og særs lange med fluebinding og ikke minst egen bygget stang til nettopp sjøørret fiske. Jeg hadde også med nye vadesko for anledningen, Korkers White Horse, som skulle testes ut. Beklageligvis så måtte mine Asics joggevadesko vike for anledningen, noe jeg tror var like greit.

20160410_083820

Det var to spente fyrer som entret Vestfoldsområdet med vissheten at det var en pågående SØ konkurranse i området.

Vi fisket oss ett stykke nedover mot Horten uten å ha nevneverdig med tilslag, eneste vi så på vår ferd var fjærmygg i str 18 krok uten at det ga resultater i håven. Vi så flere fisk som vaket men de ville ikke leke med fluene våre. Sola varmet godt og la sjøen blikkstille, ikke akkurat tipp topp ifølge kjentmann Ronny, men vi fortsatte fisket.

image

På vei hjemover stoppet vi et stykke nord for Holmestrand, sør for Svelvik, for å prøve lykken igjen. Vi så noen få som var oppe men det var lite med tilslag.
Kvelden kom og det var merkbart på kroppen at sola hadde takket for seg og vi var inneforstått med at tiden var i ferd med å renne ut for dagen.
Etter flere fluebytter og enda fler inntrekkinger var det med ett noe som dro flua under. Stanga ble hevet og lina strammet opp, men til min forargelse hadde fluelina slått knute som jeg ikke fikk opp. Fisken var ikke av den aller største men min første SØ på egenbygget fluestang.

image

Det var usedvanlig godt å være ute for vi i FULLflex vil jo bare fiske.

20160410_195053

/ Ørjan /

 

#Fluetur2015

En svært etterlengtet tur! For å kutte ned på en veldig lang historie, så var det strengt tatt #Fluetur2014 som ble gjennomført i år..
Vi tok oss fri etter lunsj og satte kursen mot Valdres. Iveren etter å komme igang, var så stor at selv om værgudene ikke var i sitt beste humør valgte vi å dra rett i elva fremfor å installere oss på hytta, det kunne vi jo gjøre i mørket. Det handlet strengt tatt om  å få tatt livet av et par kastebasiller, få vist frem godstrekket rett etter sivet, og ikke minst sjekke om det stod fisk ved den store hvite steinen.

Dag to blåste bort for oss, heldigvis hadde vi en haspelstang i bilen og Ørjan hadde joggesko på beina, så vi velger å la dagen passere uten å si så mye mer om det.

Dag tre derimot var drømmedagen. Godt med varmegrader, en sol som lokket insektene til liv, svak tørrfluebris og FULL FLEX på stanga! Vi dro inn tidlig på formiddagen og ble møtt av et eldorado å fiske i. Etterhvert så vi fine fisker både på det tradisjonelle godstrekket, men etterhvert som vi bevegde oss både oppstrøms og nedstrøms, så vi flere av samme sorten. Vi linket opp med vår lokale kjentmann som ganske raskt fyllte håven med fisk. Største var på 950gr og lillebroren hans pressa vekta ned til 650gr. Jeg var litt nedstrøms da dette skjedde, og ikke uten grunn. Jeg hadde fått det for meg at det stod større fisk i en kulp lengre ned og var fast bestemt på å finne ut av dette, og ganske riktig. Det tok ikke lang tid før en brumlebass viste seg gjentatte ganger. Ikke noe supvak, eller rullevak, men mer slik som delfiner hopper når de skal lage show og tøffe seg. Dessverre var det alt for langt ut til den, men det var flere andre lengre inn. Jeg hadde hatt suksess med denne CDC Caddisen min og bestemte meg at den kunne være åte. Et par flyt, etterfulgt av litt striping ga resultater. Jeg så bølgende etter et voksent hode og en kraftig rygg komme som et tog opp bak flua og den satt. Følelsen av å få årets første som det var litt størrelse på var så deilig at jeg knapt finner ord for å beskrive det med. #innbytterpuls

Utsetting

Dag 4 ble det også tatt noen fisker i litt forskjellige størrelser, men først og fremst så var det bare utrolig deilig å ha satt av noen dager til og kun være tilstede i det som skjedde langs elvebreden. Vi opplevde forhold og vær i begge ender av skalaen, men summen av gode opplevelser, ny lærdom og ikke minst påfyll av motivasjon til å dra på ny tur, gjorde denne lille uken til en fantastisk inngang til sommeren og fiskesesongen.
Utsetting2

Vi fiskes!

/ Ronny /