Turan i fokus

Det er kanskje lett å si at «det e turan som telle» når man ikke håver inn fisk på hvert eneste kast.  Men det er faktisk noe med det. Litt av det vi vi jakter i tillegg til full flex på stanga og nettkjenning i håven er vel freden, roen, stillheten og den magiske spenningen som det å komme frem til favorittkulpen gir. Eller den barnslige spenningen som kribler i kroppen når man oppdager nye og ukjente perler.

Etter den litt spesielle sommeren i fjor var jeg spent på hva sommeren 2019 ville bringe. En sen vår med en veldig kald mai og delvis kjip juni berget egentlig litt av spenningen som var helt fraværende i fjor hvor det var takk for alt innen sankthans.

Fiske i fjellets stille vann

Sesongen på fjellet har likevel vært annerledes enn de tidligere årene og mye av dette takket være nye bekjentskaper. Jeg fikk noen dager i hemmeligelva hvor jeg og Ola kjentmann lurte noen fisker i håven, samt fikk pratet om livet, fiske, insektene og alle disse tingene vi snakker om når vi møtes langs elva.
Jeg var også så heldig å få fiske med Blankekongen noen dager på fjellet. Vi delte noen kaffekopper, utvekslet erfaringer, han viste frem den hemmelige steinen og jeg skravlet ivei om den ene kulpen som er bedre enn den andre i Hemmeligelva. Sammen dro vi også å fisket i en elv som jeg ikke hadde besøkt siden vårflommen i 2012. Forholdene var langt bedre anno 2019, men heller ikke optimale, men det var nok til at jeg (vi) garantert skal tilbake!
Men nye impulser blir det lettere å ta turen til andre og nye steder enn de man gjerne vender tilbake til hvert år. Noen av sommerens fotturer i Jotunheimen har også oppdaget noen skjulte perler som skal testes ut neste sommer, eller kanskje allerede i høst.

Rolig parti av elva

Appropo Blankekongen. Jeg vet ikke helt om ‘navnet’ tilsier at han er en legende eller en myte, men jeg har sett at han har fått fisk. tross navnet – stas!
Legenden og myten lever!

/ Ronny /

Fortom – «the missing link»

Finnes den perfekte fortommen eller kan man klare seg uten en ferdig tapert fortom?

Foruten fluevalg så er valg av fortom- og spiss materiale et omhyggelig diskusjonstema innad i FULLflex.
Vi har våre egne preferanser hva vi sverger til mens enkelte av oss kan til tider bli litt for nerdete og detaljfokusert i tilnærmingen hva angår «the missing link» mellom snøre og flue.

Helt i starten, da en «voksen» knøt på fortomen med nåleknuten, var det en 9 fot fortom og en rull med 0,14 Climax jeg ble utstyrt med, og det fungerte.
Etter hvert tok jeg også i bruk en 5 fot Polyleader hvor jeg satte på en lang spiss, igjen med 0,14 Climax, å ja det fungerte også.

Tvangstankene på å knyte egne fortomer kom etterhvert sigende, så da ble noen ruller med Maxima handlet inn og ja det fungerte også slik det skulle. Men med 4 til 5 tykkelsen på fortommen så ble det etter hvert litt mye å holde orden i spolene når knuter oppstod.

De senere år så har «the missing link» variert mellom Rio, Hends, Stroft og Trouthunter uten at jeg har vært i ekstase, men de har fungert greit. Det har vært utallige variasjoner i tykkelser og lengder montert med nåleknute på snørene mine.

Nåleknuten har vært valgt som det estetisk gjennom mange år da løkke-løkke har vært et ikke-tema hos meg. Løkkene på fluesnørene har blitt klipt vekk og for å få estetikken så har fortommen blitt montert gjennom fluesnøre. Det viktigste har for meg vært å få en sømløs overgang som ser veldig pen ut, men du verden så mye nerdete idioti dette resulterer i, jeg vil jo  bare fiske.

Som sagt så høres det nerdete ut men jeg har ikke vært fornøyd med «the missing link». Enten har fortommen vært for lange, butt-del for tykk eller så har fortommen kveilet seg som s-er på overflaten. Å stå å dra nylon for å strekke fortommen syns jeg tar tid, jeg vil jo bare fiske. Til mine fluesnøre i klasse 3 og 4 syns jeg butt-delene på taperte fortommer blir rett og slett blir for tykke i forhold fluesnørene.

Jeg har så smått startet min søken etter «the missing link» mellom fluesnøre og flue og det vil fortsette frem mot sesongstart av 2018-sesongen med utgangspunkt i å gjøre det vanskelige valget helt enkelt, eller det enkle valget vanskelig.

/ Ørjan /

Fluefiskedag – innendørs

Vi gjorde som i fjor og la turen innom Fluefiskedagen i Skedsmohallen. Vi hadde egentlig ingen plan for noen tunge innkjøp eller spesielle ting vi skulle se etter, men bare en liten formiddag i fluefiskemiljøet lokket nok til å få oss avgårde opp til Lillestrøm.

Her traff vi på mange gamle kjente og hyggelige folk. Bernt fra Hooked.no var selvfølgelig på plass med entusiasme og speakerstemme. Ekstra moro var det å treffe på Thorbjørn fra Fiskeyngel. Thorbjørn er en allsidig fisker som også har fått øynene opp for at fluefiskets mystikk kan være verdt å utforske litt nærmere, noe som varmer hjertene til oss gutta i Full Flex!

Vi tok en prat med Tommy fra Flyfish Europe og Utras, og vi fikk teste Scott sin Flex stang. Uten at noen av oss har denne stanga i stangparken, så kjenner vi nærhet til den på grunn av navnet og vi ville gjerne prøve den. Strengt tatt burde Full Flex fisket med Flex fra Scott Fly Rods hele tiden. Vi valgte å teste en  8’6 i klasse #4 med et matchende All-Round Taper snøre (ART) fra Scientific Anglers. Dette er en god og allsidig stang som leverer akkurat det du forventer av en stang fra Scott og med en klassisk fin finish er det ikke vanskelig å gi den tommel opp. Jeg likte også ART-snøret fra SA veldig godt og innrømmer lett at dette vekket min nysgjerrighet med tanke på en ledig spole som ligger i snellebagen og føler på ensomheten.

wp-1488637714578.jpg

Scott Flex 8’6 #4

wp-1488637714580.jpg

Ørjan prøvekaster FLEX

wp-1488637714579.jpg

Bjørnar underviser

 

 

 

 

 

 

 

Etter at vi hadde gjort oss ferdig i hallen dro vi selvfølgelig en tur innom Jarle & Bjørnar, for en hyggelig prat og en god kopp kaffe. Som vanlig stiller Bjørnar opp og forklarer og deler kunnskap der vi har hull i databasen vår. Denne gangen var temaet «orginalfargen på pheasant tail fjær» og Bjørnar leverer i kjent stil varene.

Etter en liten tur hjemom klarte jeg å snike meg en tur innom Nordisk på Lysaker Brygge, mest for å ta en titt, men også for å kaste et lite blikk på fluene til Eivind Berulfsen som var i butikken for å dele av sin kunnskap. Tida var ikke helt på min side, så jeg fikk aldri satt meg ned for å studere bindeteknikken og slå av en prat, men det er fascinerende å se fingerferdighetene til Fluefiskern når han jobber foran stikka. En glimrende fluebinder som vi har mye å lære av, og det er ikke få ganger vi har sett gjennom bindebeskrivelsene hans på Youtube.

Eivinf binder fluer på Nordisk

Eivind binder fluer på Nordisk

/ Ronny /

Minner fra marka

Vi drømmer vel alle om de store, tunge, lange og kraftfulle utrasene, de som man egentlig oftere har sett på film enn man har opplevd selv. De utrasene hvor snellebremsen hyler og skriker om nåde og gjerne skulle ønske man var blitt noe annet enn en brems her i livet.

Noen ganger så er drømmen mye enklere enn som så. Savnet og drømmen går i ett og jeg klarer egentlig ikke helt å skille mellom hva jeg strengt tatt drømmer om og hva jeg savner. Når vinteren har ligget kald og tung lenge nok, er gjerne en tur i marka alt jeg ønsker meg.  Da handler det ikke om størst, lengst, mest eller et trofé på hylla, men rett og slett om å tilfredsstille savnet etter å være i naturen, lytte på lyden, drikke kaffe av trekoppen og svinge fluesnøret gjennom hordene av mygg som endelig har sett dagens lys.

img_20160530_190526712

Nydelig

Jeg bruker ofte å ta en tidlig tur i marka for å tilfredsstille behovet etter grønn natur, og for andre året på rad ble turen lagt til et bittelite tjern i Lommedalen. Her er det masse fisk, usjenert og en fantastisk akustikk av lydene som fuglene lager. Skjønt, jeg skrev fisk, men burde nok strengt tatt skrevet småfisk, men snille tunger skal ha det til at OFA har satt ut et knippe litt røslige ørreter i håp om at tjernet skal kunne by på en og annen positiv overraskelse. Ikke vet jeg om det stemmer, men innerst inne kjenner jeg at det hele blir litt mer spennende om jeg velger å tro at det er sant.

Det tok ikke mer enn to kast før årets første fisk var i håven, nøyaktig et mer enn året før. Uansett er det like deilig hver gang å vite at det man har produsert bak bindestikka fungerer i praksis. Etter et par fornøyde sms til Ørjan og en god kopp kaffe senere fisket jeg meg videre rundt hele tjernet. Jeg fikk testet årets batch av nye fluer, kastet med med min Scott A4 #3 og fikk donert litt blod til årets kolleksjon av mygg i Bærumsmarka.

img_20160530_181203525_hdr

img_20160530_184946753

Turens minste fisk

img_20160530_210256

 

Det midterste bilde illustrerer det meste. Dette var turens minst fangst, den største av de fem jeg hadde innom håven var ikke skremmende mye større, men det var ikke det denne turen handlet om. Turen kan oppsummeres med noen få stikkord: Frisk luft, myggstikk, fuglesang, kasting, fisk og kaffe. Mål nådd!

/ Ronny /

God romjul

I en lang rekke av nye og gamle tradisjoner, har vi også funnet rom for å rydde plass i kalendere for et eget julebord for FULL Flex-redaksjonen. Årets julebord ble avholdt på Amundsen bryggeri & spiseri.

Året ble oppsummert i god ånd og nye tanker, skisser, drømmer og ideer for 2017 ble servert over bordet, samtidig som Amundsens varianter av Pale ale og IPA fra deres eget mikrobryggeri ble servert i glassene.

Av små og store ting som ble dratt opp av medbrakte bager, så ble siste tilskudd i kolleksjonen av hodeplagg lagt frem, her vist frem av en neseløs modell. Vi skal være godt rustet for all slags vær neste sesong og forhåpentligvis ser dere oss med en ørret i håven nær deg i løpet av sesongen.

©HandmadeByMamma©

©HandmadeByMamma

Vi ser frem til en hyggelig romjul, hvor det både skal produseres fluer, men ikke minst hvor det på Lambertseter skal settes sammen enda en ny stang. Det ligger an til at dette kan bli en fast romjulstradisjon. I år er det en Epic 580 som skal surres sammen.

Vi ser frem til et innholdsrikt fiskeår i 2017 og ønsker dere alle en fortsatt god jul og et godt nyttår og vi håper å fiske sammen med flere av dere neste sesong.

God jul

Fortsatt god romjul

Vi fiskes!

/ Ronny & Ørjan /

Ventetida

«Her kommer vinter, her kommer den kalde fine tida» sang Jokke. Nå har aldri vinteren vært min favorittårstid, men jeg har med årenes løp jobbet hardt og tatt meg selv i nakken for heller å bruke vinteren til noe fornuftig enn å sitte og hate med lengselsfulle blikk ut vinduet, hvor det verken er varmegrader, insekter eller vakende ørret. Et av tiltakene har vært å komme seg oftere ut på jakt etter sjøørret, samtidig som jeg har brukt flere og flere timer foran bindestikka.

Serien Fluebinding # fortsetter og vi ser frem til flere timer sammen foran bindestikka hvor vi binder opp kjente fluer, tester nye mønstre og prøver å komme oss litt utenfor boksen på jakt etter en potensiell go’ flue. Siste tilskudd på stammen er en foreløpig ikke navngitt mylar-variant regisert av Ørjan, mens jeg jobber med en zonker-variant som kanskje en dag får smake saltvann. I perioden fremover vil fokuset være på salte fluer, slik at vi er på høyden når vi skal ut å jakte sjøørret.
Det vil nok bli et og annet tilbakeslag mot fluene som er ment til ferskvann, men det er mest for å stimulere angsten som kan bygge seg opp når man ser at det enda bare er januar på kalenderen.

Det finnes faktisk noe tilsfredstillende med å klatre godt opp i sofaen med en kaffekopp og nettbrettet på fanget, mens man tråler internett for gode fiskefilmer. En runde på Youtube, Vimeo og andre kanaler som bidrar med slike filmer kan gjøre at man ender opp med timeslange runder  stadig søkende etter selektiv fiskeporno av beste sort.

Til syvende og sist handler det kanskje ikke om å vente og kjede seg, men heller om det å forberede seg,  glede seg og bygge opp den fine gode spenningen som danner seg i kroppen når hvit natur begynner å skifte farge til grønn og summingen av insekter tar over lyden etter skaresnø og løypemaskiner.

Jeg har bestemt meg. All sutring til side, alt det positive frem.
Alt har sin sjarm, også forberedelsene. Jeg skal forberede meg til tørrfluesesongen med å kose meg i jakten på sjøørret, jeg skal binde fluer i begge kategorier og ikke minst så skal jeg la meg inspirere til ny kunnskap og nye erfaringer gjennom å treffe liksesinnede, både i nærheten av en bindestikke, men også ute med en fluestang i hånda. I tillegg skal de daglige diskusjonene og samtalene med Ørjan om fortommer, krokstørrelser, dubbingmateriale, rullevak, klekkinger, baksleng, mending, broderikast, bålkjeler, CDC-fjær og andre livsviktige ting fortsette – det er de som gjør vinteren.
Vinteren er slettes ikke så værst likevel.

/ Ronny /

Julebord og twelve-pence

Redaksjonen i FULL Flex har gjennomført årets julebord med stor stil.
Sesongen 2015 har blitt oppsummert med litt juging, litt mimring, en og annen klump i halsen og ikke minst med to gode smil om munnen.

Six-pence valget har blitt avsluttet og kandidat nummer 2 og 3 endte begge på 11 stemmer hver, så da hadde jeg ingen andre valg enn å kjøpe begge. Twelve-pence.
Demokrati er demokrati!
Tusen takk for din stemme.

Julebord

Vi har ikke bare sett bakover, men forsøkt å titte litt i glasskula også, og det skal ikke stå på planene. Nå gjenstår det bare å lande de familipolitiske hensynene for 2016 før vi begynner å plotte inn fiskehelger. Vi er usedvanlig motivert og klar for en ny sesong, ikke minst så er begge sugen på å sikre seg Sølvkroken på neste års julebord.

I tillegg har vi en gryende 40-års krise som vi må håndtere. Har snakker vi verken Harley Davidson eller Porsche i oppkjørselen, men vi diskuterer heller ting som Island, Slovenia, New Zealand eller rett og slett bare reise til Kola og fjerne all tvil.

Vi fiskes! men først må vi binde noen fluer.

/ Ronny /