FULLflex på SØ-tur

Årets første sjøørret tur med fulltallig FULLflex.

Vi hadde satt av 10. april for en felles sjøørret tur i FULLflex med fokus på at dette var årets første tur hvor vi var fulltallig, begge to var med.

20160410_100008

For min egen del så hadde forberedelsene vært nitidige og særs lange med fluebinding og ikke minst egen bygget stang til nettopp sjøørret fiske. Jeg hadde også med nye vadesko for anledningen, Korkers White Horse, som skulle testes ut. Beklageligvis så måtte mine Asics joggevadesko vike for anledningen, noe jeg tror var like greit.

20160410_083820

Det var to spente fyrer som entret Vestfoldsområdet med vissheten at det var en pågående SØ konkurranse i området.

Vi fisket oss ett stykke nedover mot Horten uten å ha nevneverdig med tilslag, eneste vi så på vår ferd var fjærmygg i str 18 krok uten at det ga resultater i håven. Vi så flere fisk som vaket men de ville ikke leke med fluene våre. Sola varmet godt og la sjøen blikkstille, ikke akkurat tipp topp ifølge kjentmann Ronny, men vi fortsatte fisket.

image

På vei hjemover stoppet vi et stykke nord for Holmestrand, sør for Svelvik, for å prøve lykken igjen. Vi så noen få som var oppe men det var lite med tilslag.
Kvelden kom og det var merkbart på kroppen at sola hadde takket for seg og vi var inneforstått med at tiden var i ferd med å renne ut for dagen.
Etter flere fluebytter og enda fler inntrekkinger var det med ett noe som dro flua under. Stanga ble hevet og lina strammet opp, men til min forargelse hadde fluelina slått knute som jeg ikke fikk opp. Fisken var ikke av den aller største men min første SØ på egenbygget fluestang.

image

Det var usedvanlig godt å være ute for vi i FULLflex vil jo bare fiske.

20160410_195053

/ Ørjan /

 

Rusten pangstart

Etter å ha tilbrakt påsken på over 1000moh og sett alle oppdateringerer på diverse sosiale medier om sjøørret som ble fanget både her og der var kriblingene i kroppen uutholdelige. Onsdag fikk jeg ryddet et lite tidsvindu etter jobb og dro rett til sjøen med en ekstra brødskive i baklomma og kaffe på termosen.

Vel fremme ved fjorden ble jeg møtt av bølger som skummet hvitt på toppene. Med friskt pågangsmot startet jeg fiskingen og var som vanlig beinhard optimist.

Endelig igang

Endelig igang

Optimismen gikk raskt over til tunge tanker om hvor rusten jeg var. Kastingen satt ikke helt, kalde fingre som dunket i linekurven, vinden rett i tryne og tilsynelatende svart hav foran meg. Jeg jobbet meg gjennom kastingen og gjorde buktene trangere for å komme gjennom vinden og ting ble litt lysere for meg. I det tanken slo meg at jeg kanskje burde ha ofret en time eller tre med kasting inne i idrettshallen til fordel for de ekstra timene med fluebinding så smalt det. Et solid hugg og min gode kjære Scott X2S stod i FULL FLEX.

Kilosfisk i sesongdebuten

Kilosfisk i sesongdebuten

Som så mange sjøørreter tidligere hadde denne latt seg lure av en silver holographic dubbing reke, som er omtalt blant saltvannsfluene våre. En lang og fin kamp ble kronet med nettkjenning og årets første fisk i håven. Som ren bonus var det helt utrolig deilig å bryte kilosgrensa tre kvarter inn i årets sesong, dette lover bra.

Dette var eneste fisken jeg var borti og resten av kvelden gikk med til kasting og utprøving av noen ulike fluer. Planen før jeg dro var også å teste en ny stang, men alt for kalde fingre var ikke så sugen på å fikle med små detaljer – neste gang, kanskje.
Vinden avtok etterhver som det nærmet seg kvelden. Rett før jeg dro hjem lå fjorden helt flat og jeg så 3-4 vak, men godt utenfor kastehold. Det betyr iallefall at det er fisk i fjorden og jeg ser allerede frem til neste tur.

/ Ronny /