Et kast i sesongåpningen

At det skulle byttes strømbrytere på alle hyttene i området var bare en fantastisk unnskyld for å reise til fjells for å starte fiskesesongen rekordtidlig. Jobben som elektrikeren skulle gjøre tok hele 15 minutter,  og deretter bar det rett i Hemmeligelva. Gjensynsgleden med elva er ubeskrivelig og det er like deilig hvert eneste år.

Forholdene kunne helt klart vært mye bedre, men det var tross alt 1. juni, smeltinga var ikke unnagjort og vannet var ganske kaldt. Dette var ting jeg kunne forvente, men verre var det med vinden. Yr sa 8 m/s, men det var garantert ganske mye  mer. Når vinden i tillegg kommer fra nord så er det vanskelige forhold i elva, men det finnes et lite unntak, en liten lomme av en kulp som beskyttes av store trær.

Hele veien opp til denne kulpen ga meg flere rynker i panna og mindre hår i allerede stigende viker. Alt for mye vind som gjorde at det verken var liv av insekter eller muligheter for å se vakende fisk. Vel fremme i kulpen gjorde jeg klar vinterens selvbygde stang, min Epic 476 Salsa, satte på en pheasant tail og stålsatte meg i motvinden. Eneste mulighet for å både bevare ørene og få ut flua, var å kaste baklengs.

Kastet går, nymfa lander, jeg trekker litt i snøret, får kontakt med flua og pang! Selvbygd stang, selvbundet flue, et kast og eufonisk lykke. Det blir en liten og deilig fight på en fantastisk myk og deilig glassfiberstang, men det ender med 7,3 hekto ørret i håven på sesongens, og ikke minst den nye stangas første kast.

Sesongåpning – 730gram CR

Bålkaffe

Full Flex næring

 

 

 

 

 

 

 

Fisken ble pent satt ut igjen, deretter var det bare å sette seg til langs elvebredden for å nyte elva og kaffen i trekoppen. Sårt savnet, høyst elsket. Endelig sesongåpning.

/ Ronny /

#Fluetur2016

Man kan ikke få i både pose og sekk heter det. I vårt tilfelle så tok fiskekløen helt over og påførte oss skrivesperre. Det har derfor vært ganske stille i lang stund, men det er på tide å sette noen ord på noen av årets opplevelser, før vi tar sats og sikter mot en ny sesong.

Vi fulgte oppskriften fra #Fluetur2015 og pakket bilen kvelden i forveien og satte kursen mot elva etter lunsj på onsdag. En kjapp tur innom Kiwi på Leira før vi tok av hovedveien og klatret til fjells.

Vel fremme og en snartur innom kjølebagen så var det å montere utstyret og komme seg oppstrøms for å se om det var fisk som beitet på insekter. Vi opplevde litt varierende fiske de første dagene, hvor været og insektslivet varierte veldig fra time til time. Vi hadde også lengre perioder med tungt nedbør, som gjorde at vi måtte grave litt dypt i flueboksene etter passende imitasjoner. Dette samtidig som vi forbannet vår egen neglisjering av slike fluer gjennom vinterens fluebindesesong og noterte oss bak øret at vi hadde en jobb å gjøre når minusgradene igjen inntar landet. Det var først mot slutten av turen at vi fikk de beste opplevelsene med fisk i håven.

Ørjan var nedstrøms og prøvde lykken på det stille partiet nedenfor den vanskelige svingen, da et varsel på telefonen min kunne fortelle om fangstrapport.
Et halvkilo ørret hadde tatt en palmermygg i størrelse #16 og sikret årets første nettkjenning for Ørjan. Palmermygg er en flue som vi ofte benevner som «sikkerstikk-flua» i denne elva.

Tatt nedstrøms av Ørjan

Jeg fikk en fin ørret på 610 gram litt oppstrøms i forhold til hvor Ørjan fanget. Den ble tatt på en burgunder pheasant tail nymfe i en kulp med litt strøm i vannet. Deilig følelse å ha full flex på stanga, mens pulsen jobber og gleder seg til nettkjenning.
Foruten disse fiskene ble det tatt et par i ok størrelse, men det meste som var innom håven var i overkant smått, eller iallefall ikke veldig stort.

img_20160625_173923312

From fisk

img_20160625_174232493

Fine farger

 

Lørdag dro vi på rekognosering i en ny dal og en ny elv. Et sted vi tidligere bare har studert på kartet og diverse flyfoto på det store internettet. Naturen i dalen var helt spektakulær og elva var som tatt ut fra et postkort med stempel fra New Zealand. Dessverre var ikke elva helt klar for vårt besøk. Elva var ganske stor og iskald av ferskt smeltevann og det var ingen insekter å se i elva og vi bestemte oss for å dra tilbake til kjente forhold og heller prøve lykken i denne fantastiske elva litt senere på året.

Nedstrøms

Oppstrøms

Nedstrøms

Nedstrøms

 

 
Årets tur ga oss noe å tenke på. Kulpene nedstrøms som i 2015 leverte fisk var i år helt uten nærvær av vakende fisk. Totalt dødt og egentlig ganske skuffende i forhold til forventningene. Det positive var at det var langt flere og større fisk oppstrøms enn forrige år. Lite vann i elva, tregt drag og sakteflytende vann ga oss egentlig et ganske vanskelig fiske, men vi fikk landet noen hver og kjent på følelsen av FULL Flex på stengene våre.

Fantastisk solnedgang

Takk for turen!

/ Ronny /

Elva lå der i år også

Jeg hadde fått ordnet meg slik at jeg fikk meg et døgn med fiske på hytta. Det ble mumlet hjemme om at det var langt å kjøre for en dags fiske, men jeg ser det litt på en annen måte.  Det handler vel så mye om å komme seg ut, tilbake til der man trives best og for å sjekke hvordan forholdene er i forhold til tidligere år på denne tida. Det er disse stundene man har drømt om siden høsten ble til vinter, og ventetida har vært lang nok. – Jeg måtte bare ut for å sjekke om elva lå der i år også.

Capsen til @fullyflexed

Capsen til @fullyflexed

Det var med en blanding av glede, ydmykhet og barnslig iver jeg parkerte ikke så langt fra elva og tok turen oppstrøms for å se etter insekter, vakende fisk og hvordan vannstanden var i elva.
En lang dag i elva ga meg mange svar på de tingene jeg har lurt på og tenkt på gjennom en lang vår og forsommer. Snøsmeltingen var kommet mye lengre enn i fjor på denne tiden og det er ikke skremmende mye snø igjen oppe i fjellene. Dette har også medført at vannstanden var mye lavere enn hva jeg både hadde trodd og håpet på. Fingrene krysses for at det tar seg litt opp de neste dagene, med all nedbøren som er forventet å komme. Fisken var på plass i elva, riktignok ikke helt på de stedene jeg forventet den skulle være, men jeg vet av erfaring at dette kan varierer fra dag til dag og fra morgen til kveld i denne elva. I tillegg var det godt å se et yrende insektsliv, både i lufta, men også på vannflata. Samlingen av myggstikk tok seg opp mot nye høyder, men jeg tenker at slik er livet som fluefisker, det er helt greit.
Jeg lever jo tross alt med min egen filosofi i hodet:

                                                              Ørreten ta mygga.
                                                                Mygga tar meg.
                                                                 Jeg tar ørreten.

Døgnflue

Døgnflue

Årets første

Årets første

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Nå er det bare å smøre opp snørene igjen og hente fart til #Fluetur2016, elva ligger der og jeg er helt sikkert på at den har ventet like mye på oss, som vi har ventet på den!

/ Ronny /

Når voksne menn gråter..

Endelig!
Jeg er inne i min fjerde sesong som hytteeier i Valdres og føler på mange måter jeg har brukt tida godt der oppe. Både til å skaffe meg selv erfaring og kunnskap på fisket gjennom teori og lokalkunnskap, men også i form av det praktiske i forhold til hva som fungerer hvor, og ikke minst når.

Drømmen om kilosgrensa har hele tiden vært der, og jeg har bare lurt på når det er min tur. Jeg har snakket med flere som har bikket den og også de som har vært på sporet av neste nivå, to-kilos grensa. (1,8kg og 1,9kg).
Selv har jeg vært over 900gr flere ganger, men de irriterende siste 50 grammene har manglet. – Som livslang optimist har jeg skjønt at jeg bare må være der på riktig sted, til riktig tid og så vil det skje meg også.

5. juli startet med topptur som tok meg nesten 1500moh og jeg hadde utsikt over fiskeeldoradoet mitt. Litt senere på ettermiddagen satt jeg ved bredden av elva og så opp på toppen jeg tidligere hadde vært på. Ingen tvil om at jeg trives best på denne siden av naturen.

Klokken var bikket midnatt og jeg gikk oppstrøms for å se om det stod fisk på brekket. Det bruker å stå en og annen der vannet renner ut i elva for å supe i seg godsaker som kommer seilende og har kurs nedstrøms. Det stod ingen fisker akkurat på brekket, men det var litt sporadvis vaking i selve vannet. Ikke noe godt mønster, men typen vak og størrelsen fikk meg til å anslå at det var samme fisk, selv om det var litt avstand mellom vakene.

En tørr og god vårflue ble lagt litt på tvers av strømmen, 10-12 meter inn i vannet. I det den ble fanget opp av strømmen og skulle til å sette fart mot elva smalt det, et solid vak og flua var borte. Jeg ble litt overrasket selv og tilslaget kom nok et tiendedel senere enn hva jeg vanligvis gjør, men jeg tror det var det som faktisk berget dette. Fisken satt som bare det og det hele var i gang.

Jeg oppfattet ikke helt med en gang størrelsen på den, men krafta i utrasene og da jeg etterhvert så avstanden mellom hodet og halen gikk det opp for meg at det endelig var min tur. Jeg fikk fisken inn mot håven 4-5 ganger, men den var slettes ikke interessert i å bli med på dette frivillig. Hvor lang tid denne fighten tok, eller hvor mange utras fisken faktisk gjorde vet jeg ikke. Fokus var på å holde FULL Flex på stanga, samtidig som jeg prøvde å kontrollere innbytterpulsen min og de skjelvende beina som ville gått Kjell-Elvis en høy gang.

Da fisken endelig landet i håven og jeg tittet ned i nettmaskene var min umiddelbare tanke: «Herregud, den er garantert over kiloen, hvem kan jeg ringe, hvem er våken nå?!» Skjelvende fingre klarte akkurat å sende en sms til Ørjan om hva som lå i Bærumshåven og ventet på friheten igjen, før jeg ble sittende på kne i vannet, se ned i håven og kjenne på følelsen.
Først kom det ut som litt lett latter, før det gikk over i gråt. Tårer, snørr og hulking over at det ENDELIG var min tur!

1.35kg ren skjær lykke!

1.35kg ren skjær lykke!

/ Ronny /

#Fluetur2015

En svært etterlengtet tur! For å kutte ned på en veldig lang historie, så var det strengt tatt #Fluetur2014 som ble gjennomført i år..
Vi tok oss fri etter lunsj og satte kursen mot Valdres. Iveren etter å komme igang, var så stor at selv om værgudene ikke var i sitt beste humør valgte vi å dra rett i elva fremfor å installere oss på hytta, det kunne vi jo gjøre i mørket. Det handlet strengt tatt om  å få tatt livet av et par kastebasiller, få vist frem godstrekket rett etter sivet, og ikke minst sjekke om det stod fisk ved den store hvite steinen.

Dag to blåste bort for oss, heldigvis hadde vi en haspelstang i bilen og Ørjan hadde joggesko på beina, så vi velger å la dagen passere uten å si så mye mer om det.

Dag tre derimot var drømmedagen. Godt med varmegrader, en sol som lokket insektene til liv, svak tørrfluebris og FULL FLEX på stanga! Vi dro inn tidlig på formiddagen og ble møtt av et eldorado å fiske i. Etterhvert så vi fine fisker både på det tradisjonelle godstrekket, men etterhvert som vi bevegde oss både oppstrøms og nedstrøms, så vi flere av samme sorten. Vi linket opp med vår lokale kjentmann som ganske raskt fyllte håven med fisk. Største var på 950gr og lillebroren hans pressa vekta ned til 650gr. Jeg var litt nedstrøms da dette skjedde, og ikke uten grunn. Jeg hadde fått det for meg at det stod større fisk i en kulp lengre ned og var fast bestemt på å finne ut av dette, og ganske riktig. Det tok ikke lang tid før en brumlebass viste seg gjentatte ganger. Ikke noe supvak, eller rullevak, men mer slik som delfiner hopper når de skal lage show og tøffe seg. Dessverre var det alt for langt ut til den, men det var flere andre lengre inn. Jeg hadde hatt suksess med denne CDC Caddisen min og bestemte meg at den kunne være åte. Et par flyt, etterfulgt av litt striping ga resultater. Jeg så bølgende etter et voksent hode og en kraftig rygg komme som et tog opp bak flua og den satt. Følelsen av å få årets første som det var litt størrelse på var så deilig at jeg knapt finner ord for å beskrive det med. #innbytterpuls

Utsetting

Dag 4 ble det også tatt noen fisker i litt forskjellige størrelser, men først og fremst så var det bare utrolig deilig å ha satt av noen dager til og kun være tilstede i det som skjedde langs elvebreden. Vi opplevde forhold og vær i begge ender av skalaen, men summen av gode opplevelser, ny lærdom og ikke minst påfyll av motivasjon til å dra på ny tur, gjorde denne lille uken til en fantastisk inngang til sommeren og fiskesesongen.
Utsetting2

Vi fiskes!

/ Ronny /

Prolog

Det er nå kun få timer til #Fluetur2015 endelig braker løs. Skuldrene er egentlig ganske høyt opp under ørene, men det hjalp med en liten prolog i elva i helga som var. Jeg vet ikke helt om jeg ble beroliget av forholdene i elva, men det er fisk der, ingen tvil. Nå var ikke værgudene helt i kjempestemning, og det var nok litt for langt uttpå ettermiddagen til at jeg kunne danne meg et godt inntrykk av hva som egentlig klekker om dagen. – Det som er bombesikkert er iallefall at det er mygg, maur og vårfluer i action i området.

Det blåste opp ganske kraftig etter at jeg ankom elva og forholdene var ikke enkle med tanke på godt gammeldags tradisjonelt tørrfluefiske, så jeg måtte ned i flueboksen etter alternativer. Valget falt på en litt rufsete CDC caddis. Et kast og 40cm striping senere smalt det og ørreten lagde FULL Flex på Scott stanga. Ikke den største fisken, men fisk er fisk og det er alltid like godt å få den første i håven.
Ting ramler liksom litt på plass da.

Årets første Valdres-ørret i håven

Årets første Valdres-ørret i håven

Nå krysses bare fingre og tær for at de neste dagene leverer varene. Vi gleder oss og har gjort det i lang tid.
Vi lover at skuldrene ikke skal være for høye og at vi ikke skal prøve for hardt.
Uansett – kose oss, det skal vi få til!

/ Ronny /

Snart er det #Fluetur2015

Det begynner for alvor å nærme seg avreise og det går ikke en dag, eller for å være ærlig, det går ikke en time uten at det utveksles tanker, meninger, spørsmål og synspunkter om alt fra klekkinger, fortommer, baksleng, krokstørrelser og når stangringene sist ble smurt.

Alt dette er oppriktige bekymringer, gleder og utfordringer i hverdagen, men den store stygge ulven om dagen er været. Minusgrader på natta, nysnø på dagen og generellt kaldt vær som ikke har resultert i forventet smelting gjør at jeg har særdeles tynnslitte nerver for at det i det hele tatt er flueføre når vi setter kursen mot Oppland i uke 26.

Jeg vet av erfaring fra området at forholdene kan varierer fra det tragikomiske den ene dagen, til det absolutte klimkas den neste, men da har det vært en minimumspakke av vær fram mot fiskeperioden. Denne gangen er jeg bare livredd for at værgudene driver gjøn med meg. Dette har de ingen grunn til for karma burde være på min side. Jeg har vært snill gutt, jeg gir blod, jeg setter tilbake fisk og jeg ber alltid en stille bønn om at hvis naturen tar vare på meg, så skal jeg gjøre alt jeg kan for å ta vare på den.

Så til dere som styrer yr, storm og ikke minst stasmeterologene i Rikskringkastingen. Kan dere ikke bare skru på sjarmen og sette igang litt ordentlig vær. Jeg er klar. Det har jeg forsåvidt vært siden 15. september i fjor..

/ Ronny /